Only one of the other

Singel

Hva skal jeg gjøre? Jeg er singel. Hvordan kan Oscar tro på det Felix sier? Oscar sa at han stolte på meg! Hvordan kan han da rett etterpå si at han tror på det Felix sier?

"Edel, skal du komme ned å spise litt?" Spørr Leander meg mens han drar for gardinene på rommet mitt for å slippe inn litt sollys.
"Nei, jeg blir her bare. Orker ikke gå noe sted."
"Du kan ikke ligge her for alltid. Du må dra på skolen."
"Nei, da ser jeg Oscar."
"Det har gått en uke. Du kan ikke unngå han for alltid. Det kommer til å gå bra. Ogge, Omar og Marina er jo det. Det blir jo bra å se igjen dem."
"Ingen av dem har ringt meg for å høre hvordan jeg har det. Så de er ikke akkurat de beste vennene."
"Jeg syns uansett at du skal komme ned å spise sammen med meg. Også skal jeg ta deg med til byen etterpå."
"Javell, men jeg kommer ikke til å være noe koselig å ha med."
"Joda, du kommer til det. Bare stol på meg. Vi skal kose oss." smiler Leander til meg før han går ut av rommet.

Jeg snur meg og ser ut av vinduet og ser den blåe himmelen uten en eneste sky og solen som skinner inn. Fortsatt klarer jeg ikke noe annet enn å tenke på at denne dagen hadde vært perfekt hvis jeg hadde vært med Oscar. Jeg har ikke vært ute av huset på en uke. Alle kommer til å stirre på meg når vi går ut. Alle kommer til å si til hverandre at jeg ser forferdelig ut. Tenk om jeg møter noen fra skolen! Oscar og gjengen er de mest populære på skolen. Hele skolen vet om meg og Oscar.
"Edel, jeg går ut i bilen å venter på deg." Roper Leander opp trappen.
"Skulle vi ikke spise først?" Roper jeg tilbake.
"Vi spiser ute. Ta på deg klær og ordne deg og kom ut i bilen."
"Kommer snart."

Jeg går i skapet for å finne en olabukse med hull på kneet og en svart rocke tskjorte. Jeg setter det på meg og går inn på badet for å sminke meg enkelt og sette opp håret. Jeg går i speilet og speiler meg før jeg går ned å finner mobilen og lommeboka og går ut bilen til slutt.
"Kul du var." sier Leander og smiler.
"Takk, du også. Hvor skal vi?"
"Skal inn til byen og spise og litt sånn."
"Okei? Skal ikke du på skolen?"
"Har fri i dag."
"Hvorfor det?"
"Tok meg fri for å være med deg. Ville ha en langhelg."
"Er det fredag i dag?"
"Ja. haha... Vanskelig å huske dager når du ikke er på skolen?"
"Ja, husker ingen dager. Orker ikke huske sånt vettu."

Kjøreturen til byen følte jeg tok timesvis. Når den egentlig bare tar 10 minutter.
"Leander. Tenk om jeg møter noen fra skolen. Alle vet jo om at jeg og Oscar er sammen. Eller var sammen da."
"Det kommer til å gå bra. Slapp av. Jeg er her sammen med deg."
Jeg slipper et stort stønn før jeg går ut av bilen og går bortover veien og inn på senteret. Inne på senteret var det veldig mange folk og jeg følte at alle stirret på meg og at alle visste hva som hadde skjedd mellom meg og Oscar. Er jo helt tåpelig måte å tenke på. Jeg kjenner jo ingen av disse folkene her en gang. Hvordan skulle de vite om meg og Oscar. Jeg snur meg mot Leander som ser på meg å smiler før han tar meg i armen og leier meg bort til en café langt inne på senteret.
"Skal vi spise her?"
"Ja jeg tenkte det da. Var det dumt?"
"Nei, dette er min yndlingscafé."
"Visste det da. Var derfor jeg tok deg med hit. Hva er det du skal ha å spise?"
"Skal du betale også?"
"Ja, selfølgelig. Var jo jeg som tok med deg ut."
"Du er så snill. Da vil jeg ha en eller annen baguette og et glass vann."
"Okei. Kommer snart tilbake da."
"Greit."
Leander går til disken for å bestille maten og jeg sitter på plassen og ser på alle menneskene som går forbi. Det er noe av det beste jeg vet, å gå rundt å se på mennesker. Alle er så forskjellige. Noen er lave og rare. Andre er høye og merkelige. Og alle har så rar måte å gå på syns jeg. Men vent nå lit. Han der som går der med ryggen til vet jeg hvem er.

Plutselig snur personen seg og jeg ser vekk med en gang.
"OH SHIT...."
"Hva er det?" Spørr Leander meg.
Jeg skvatt til, siden jeg ikke visste at Leander allerede var kommet tilbake.
"Først av alt så skremte du meg. Og for det andre så var det bare en person der borte som jeg kjente."
"Hvem da?"
"Bare en fra skolen."
"En i klassen din?"
"Nei, han går i klassen til Susanne. Møtte han på festen hennes."
"Åja. Er det han Dylan eller noe."
"Hvordan visste du det?"
"Husker bare du sa til meg etter den festen at du hadde møtt en gutt der som du syntes var litt kjekk."
"Det siste du sa der sier du aldri igjen." Sier jeg og små ler.
"Du rødmer."
"Det gjør jeg vel ikke."
"Joda. Det gjør du. Du liker Dylan."
"Det gjør jeg ikke. Nå må du gi deg. Han er kjekk. Men jeg liker han ikke."
Noe mer sier vi ikke til hverandre på en stund. Begge to bare sitter der å nyter maten mens vi ser på folk.
"Hva hadde du gjort hvis Dylan var på vei bort hit nå? Sier Leander plutselig.
"Som om han skulle gjort det."
Leander bare ser på meg og peker med øynene ut mot åpningen til caféen. Jeg snur blikket mitt og ser Dylan stå der å smile til meg før han kommer mot oss. Jeg snur meg tilbake til Leander og viser han et "OH-oh"-blikk før jeg snur blikket mitt tilbake til Dylan.
"Edel?" Sier Dylan å smiler mot meg.
"Hei Dylan. Hva gjør du her?"
"Nei, vi slutta tidlig i dag og jeg hadde ikke noe å gjøre mens jeg venta på bussen så da gikk jeg bare på senteret litt. Men hvordan går det med deg? Har ikke sett deg på skolen denne uka."
"Går bedre."
"Hva er det som har skjedd?"
"Oscar slo opp med meg bare."
"Ånei. Så sinnsykt trist å høre. Stakkars deg. Men ser jo ut som du har allerede fått støtte fra en ny en da." Sier han og peker med blikket mot Leander.
"Ånei du. Leander er bare broren min. Han tok meg bare med ut fordi jeg ikke har vært ute av døra på en uke."
"Å så trist å høre. Men jeg må desverre gå men jeg ringer deg i kveld hvis det er greit." Smiler Dylan før han går.
Jeg rekker ikke å si noe før han plutselig er borte i folkemengden.
"Edel?" Sier Leander rolig til meg.
"Ja?" Sier jeg å smiler til han.
"Du rødmer."
"Det gjør jeg IKKE."
"Edel liker Dylan. Edel liker Dylan." Sier han med en ertende stemme.
"Slutt. Nå går jeg fra deg."
"Ja jeg er ferdig uansett jeg så jeg følger etter deg uansett jeg."

Vi reiser oss opp å rydder opp på boret etter oss før vi går ut på senteret og inn i noen butikker for å se på litt klær og litt sånn. Etter hvert finner vi ut at vi begge vil dra hjem og kose oss der istedenfor siden det starter å bli så mange på senteret. Mens vi er på vei ut døra fra senteret ser jeg plutselig fem stykker som går på parkeringsplassen.
"Leander. Kan vi gå en annen vei?"
"Hvorfor det?"
Jeg klarer ikke si noen ting. Jeg bare peker på Ogge, Oscar, Felix, Omar og Marina som er på vei rett mot oss selv om de ikke har sett oss enda.
"Det går bra. Jeg er her med deg. Du må møte dem en eller annen gang uansett."
Vi går ut døra og jeg går litt bak Leander og ser ned mot bakken i håp om at de ikke skal se meg. Men hvor flaks kan man ha da? Dine beste venner er på vei rett mot deg. Selfølgelig kommer de til å kjenne deg igjen.
"Edel?" Sier en stemme som har stoppet rett forand meg. Jeg løfter hode mitt og ser rett inn i de vakreste øynene på jorden. Øynene til han som knuste hjerte mitt og som gjorde at jeg har vært hjemme på rommet mitt en hel uke. Jeg prøver å få fram noe å si. Men ingen ting går ann å få ut. Alt er stille og ingen ting hjelper.
"Går det bra med deg eller? Har savnet deg på skolen." Sier plutselig en annen stemme som jeg hører er Ogge.
"Åja så nå skal dere plutselig bry dere om hvordan jeg har det?" Skyter det plutselig ut av munnen min.
"Hva mener du?" Spørr Felix.
"Jeg har vært hjemme en hel uke fordi han der knuste hjerte mitt. Jeg har ikke fått en eneste melding fra noen i det hele tatt. Ingen har brydd seg eller giddet å bruke tid på å spørre hvordan jeg har det. Hvorfor kan dere da tro at jeg skal fortelle dere det nå eller i det hele tatt snakke med dere om hvordan jeg har det. Og dere kan få dette svaret. Hvordan hadde dere hatt det hvis den gutten du har vært forelsket i i 9 måneder plutselig dumper deg fordi han hører på noen falske rykter som en annen har satt istand? Hvordan hadde dere følt dere da? Og at de 3 andre som liksom skulle vært vennen din ikke sender deg en eneste melding for å spørre hvordan du har det. Du ligger hjemme helt alene og tenker at du faktisk har vært alene siden februar. Siden de vennene du trodde du hadde var ikke ekte venner"
Jeg bare sto å så på dem uten å si et ord. Og virket ikke som om de heller hadde tenkt til å si noe heller.
"Det var det jeg tenkte. Ha det fint dere da. Kos dere." Sier jeg og smiler før jeg går inn i bilen til Leander.
"Edel?" Sier Leander når jeg har fått satt meg inn i bilen.
"Hva?"
"Jeg elsker deg. Du er helt rå."
"Tusen takk. Elsker deg også. La oss dra hjem."

Etter noen minutter i bilen merker jeg at mobilen min begynner å vibrere i lomma. Alle slags tanker går gjennom hodet mitt. Hvis de 5 folka plutselig har sendt hver sin melding til meg nå så kommer jeg til å slå de ned på mandag.
Jeg tar opp mobilen og ser på skjermen. Alle muskler spenner seg. Blikket mitt stopper opp på navnet og på det lille jeg kan lese av meldingen uten å åpne mobilen. Føler at hele verden stopper opp. Tiden sto plutselig stille.