Only one of the other

Tilståelsen

Dagene gikk og Oscar var bare like kjekk. Skolen måtte jo være fokus, men det er ikke akkurat lett når han er der.
Hadde fått snakket en del med Marina heldigvis, og fått vite mye om dem. Hadde ikke tørt å si noen ting om hvem som er kjekk i klassen eller noe. Hun hadde ikke spørt heller så da var det ikke vits å snakke noe til henne om han.
Det var bare et eller annet som gjorde at jeg ikke klarte å fokusere fult 100% på skole. Alle tankene endte alltid opp hos Oscar. De blå øynene hans, kinnbena, håret, høyden, henda hans. Alt med han var bare perfekt!

Samfunnsfag neste time igjen. De timene er alltid gøy. Alle i den andre klassen detter inn i klasserommet og fyller seg opp rundt folk. Jeg ender opp med å sitte alene som vanlig. Var redd for at det kom til å bli sånn. Jeg ble påhenger og alle andre var venner så kommer jeg bak alle andre.
"Er alle her nå?" Spørr læreren.
Nei definitivt ikke. Oscar og folka mangler igjen, var det jeg tenkte. Jeg tørte ikke si noe men bare satt stille. I gangen hører vi folk rope og hoie og lyden kommer nærmere. Inn velter Felix, Omar og Ogge. Hvor er Oscar og Marina?
"Hei, vi setter oss her med deg vi, hvis det går greit!" Hører jeg en si rett ved siden av meg. Jeg blir revet ut av tankene mine og jeg ser opp på både Felix, Omar og Ogge. Hæ? Spørte de nettop om de kunne sitte hos meg?
"Jaja, bare sett dere her dere."

"Undskyld. Jeg måtte hjelpe Marina med no søsken greier." Sier Oscar og ramler inn. Han går bestemt og direkte rett bort til meg og setter seg ved siden av meg. Kan jeg tro dette at han sitter ved siden av meg nå? Marina kommer og setter seg ovenfor meg og smiler.
"Tenkte, vi ville sitte her og resten av gutta vil bli venn med deg etter alt jeg har sagt om deg." Sier Marina og smiler.
"Å så koselig. Ja, jeg satt jo her alene så gjorde jo ingenting."
"Det er bra."

Dagen er ferdig, og jeg går til bussen med gutta og Marina. Jeg skjønner det ikke, at dette her skjer. Vi snakker om alt mellom himmel og jord. Det meste av tiden klarer jeg ikke følge med på hva som skjer. Alt jeg tenker er at jeg går her med de som alle i klassen liker, som kjenner flest mennesker på skolen.
"Vi skal gå denne veien så da må vi si hade." Hører jeg Oscar si til oss.
"Åja okei, den er grei. Snakkes da." sier de andre til Oscar og gir han en bro hug.
"Hade bra Edel." Sier han å ser meg rett inn i øynene.
"Ha, ha, hade." Klarer jeg å stamme fram, og gir han en klem. Det er den beste klemmen jeg noen gang har fått. Jeg vil ikke slippe taket på han. Hvorfor kan jeg ikke være med han hjem og klemme på han resten av kvelden. Nei Edel, nå må du skjerpe deg her.
"Hade da Edel, Snakkes i kveld på face?" Spørr Marina før hun gir meg en klem.
"Jaja, vi snakkes. Er noe jeg må snakke med deg om også som jeg ikke vil si her."
"Okei, bare send melding du."

Jeg, Felix, Omar og Ogge går til bussen. Jeg klarer ikke være med i samtalen deres, er bare i mine egne tanker.
"Hva skjer a?" Spørr Felix når han har satt seg ved siden av meg på bussen.
"Nei, ikke noe. Hvorfor lurer du?"
"Du er så stille og sier ingen ting. Og det ser ut som du tenker veldig mye."
"Ja, det er sant. Jeg tenker bare på skolen og alt som skjer."
"Skjønner, skolen kommer til å gå bra da. Nå er du jo venn med oss gutta og Marina. Vi tar ikke deg med bare for vi må altså. Vi liker deg veldig godt. Vi hadde lyst til å ta deg med i gjengen."
"Tusen takk, setter jeg pris på. Men skal av nå så vi kan snakkes mer i morra." Sier jeg før jeg reiser meg opp fra sete på bussen.
"Jaja, selvfølgelig. Hade bra."
"Hade bra gutter." Sier jeg og smiler til alle tre gutta før jeg går av.

Kveld, bare slappe av i senga. Ikke tenke på noen ting. Se på film, slappe av. Skru av nettet på mobilen og på pc'en og alt. Ikke ha noe med venner å gjøre.
Jeg gikk å hentet meg bær og vanlije saus og satt meg i sengen og hentet en film. Kveldene mine er alltid de samme. Setter meg inne på rommet, lukker døren, sier ingen ting hjemme, setter på en film eller en serie så går jeg å legger meg. Alltid det samme, har jo aldri hatt noen nære venner så ingen som egentlig vil være med meg på kveldene. De nye er sikkert sånn de også. De er venner med meg på skolen men hjemme snakker de sikkert ikke med meg i det hele tatt.
Jeg går på PC'en og jeg går inn på et Word dokument som jeg hadde oppe fra skolen.
Oh shit, vi har prøve neste uke vi ja. Vi gikk jo gjennom alt vi skulle ha om i dag. Hvorfor skrev jeg ikke ned hva vi skal ha da? Smart du er Edel.... Hvem annen i klassen vet du om som skrev ned da? Hmmm.. Må finne en som skrev ned så jeg kan spørre om jeg få notater av han/hun. VENT!!! Oscar skrev ned. Tørr jeg sende melding til han å spørre? Jeg må jo bare gjøre det, jeg kommer jo ikke på noen andre som skrev ned. Off, dette er skummelt....
Jeg finner fram Facebook og går på meldinger. Åpner opp et nytt meldings vindu og søker opp Oscar. Navnet hans kommer opp og nervene mine kommer for fult. Jeg startet å skrive: *Hei, skrev du ned ting i samfunnsfag?? Glemte å skrive ned og du er den jeg tenkte jeg kunne få det fra.*
Nei, Edel, det hørtes teit ut.... Vi prøver igjen.
*Hei! :) Noterte du ned det læreren sa om hva vi får på prøven neste uke? Kan jeg få det du skrev ned? Jeg fikk ikke skrevet ned. :P*
Det var bedre ja. Da er det bare en ting til å gjøre da. Trykke *send*. Alltid like vanskelig det.
I det jeg trykket på send får jeg opp en melding fra Marina: *Hei sann, hva var det du skulle snakke med meg om? Jeg er spent her.*
Sant det, glemte å sende henne melding å jeg ja.
*Hei, ja det var det ja, Glemte å skrive til deg jeg. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal skrive det da. Blir så rart å snakke om dette med deg.*
**PLIIING** Melding fra Oscar samtidig ja! Ja, det var jo kjapt svart.
*Jaja, Her er det jeg skrev ned.* Skrev Oscar og sendte meg liste over det han skrev. Nå er jeg et skritt nermere. Jeg tar små skritt av gangen hvertfall. Nå har jeg hatt først "samtale" med Oscar på face også.
*Neida, bare spytt ut du. Skal ikke si noe til noen altså. Og ingen ting av det du kommer till å si er rart, tror jeg. Med mindre det er noe om Oscar da.* Skrev Marina
Åjda.... Var akkurat det jeg håpet hun ikke kom til å si da. Hva skal jeg gjøre nå? Jeg er jo midt i samtalen. Det er jo akkurat Oscar jeg tenkte jeg skulle snakke om.
*Ehmm... Aner ikke hvordan jeg skal skrive dette nå. Men det var jo egentlig Oscar jeg skulle snakke med deg om da. Ehmm... Æsj, dette liker jeg ikke. Men jeg sier det bare rett ut jeg. Jeg starter å like broren din.*
Sett, står det på meldingen. Dette liker jeg ikke. Skriv noe tilbake da Marina. Ikke vær stille. Jeg blir redd. Tenk om hun blir sur på meg og hun klikker og ikke vil være venn med meg, og får alle til å slutte å bli venn med meg nå fordi hun ikke vil jeg skal få Oscar.
*Ehmmm. Ja, hvordan skal jeg klare å skrive dette nå da. Ehmm.. Takk for at du sa dette til meg, setter jeg pris på. Er ikke det at jeg ikke liker at du føler det du gjør ovenfor han, for det synes jeg er veldig kult. Men Oscar har akkurat blir dumpet av eksen sin, så han sliter litt nå. Men jeg skal hjelpe deg med å komme nærmere han. Han er ikke klar for noe nytt enda, men bli veldig god venn med han og snakk mye med han så kan det skje noe. Jeg skal hjelpe deg hvertfall.*
*Åja, da skjønner jeg veldig godt at du reagerte slik du gjorde, og skrev det du skrev i sta. Takk for at du vil hjelpe meg. Jeg skal bli god venn med han og snakke mye med han jeg. Takk.*
Det er det siste jeg skrev før jeg la ned PC'en og gikk i sengen for å legge meg.

Meg og Oscar, ja kanskje en dag det blir oss to. Dette blir rart. 'Du må ha full fokus på skolen da. 100% fokus. DU må jobbe dobbelt så hardt som de andre siden du kom inn et halvt år etter dem.' De setningene fra mamma går igjen i hode mitt før jeg merker øynene mine blir tyngre og tyngre og til slutt lukker seg. Dette har vært en bra dag hvertfall. Opplevd mye bra!!
///////////////////////////////////////
Takk for at dere leser historien min. Setter jeg stor pris på. Jeg Slo til med enda en del i kveld jeg. Hadde ikke så mye å gjøre annet enn å pakke. Jeg drar jo til broren min i helgen, men jeg kommer til å skrive mens jeg er der også så jeg kommer ut med en ny del på Søndag kveld tenker jeg. Skriver på flyet både fram og tilbake igjen. Takk for alle som leser historien min. Og håper dere synes den er interesang. Det jeg skriver akkurat nå er litt fantasi da, fordi det som skjer i historien nå har ikke skjedd helt in real life. Jeg var ikke så god venn med han jeg liker så tidlig. Men det skjedde ikke så mye i vår mellom oss så jeg må bare finne opp litt ting for å få dette til å bli spennende. Men det blir veldig mye mer spennende etterhvert. Takk igjen for at dere leser dette. Setter jeg pris på. :)