Bemerket

Kampen

(Alexander's versjon)

Det føltes ut som at kroppen min sto i brann.Jeg prøvde å åpne øynene mine men øyelokkene var for tunge. Svetten rant nedover fjeset mitt, det strammet seg om hjertet mitt! Jeg fikk ikke puste, jeg ble kvalt! Jeg prøvde å vrenge på meg men armene og beina mine ble holdt nede. Jeg prøvde å snakke, men munnen og halsen var for tørr. Hva skjedde med meg. Jeg kunne høre hysteriske stemmer rundt meg, noe ble knøte hardt rundt armen min. Nå endte jeg i helvete. Noe skarpt ble dratt over huden på overarmene, noen hadde gitt meg to kutt på hver arm. En svie brant gjennom armene og jeg lukket knyttnevene mine. Jeg kunne høre far og Frank rope ett eller annet til hverandre på spansk men jeg klarte ikke å oppfatte det. Kniven ble skjøve lengre ned i kuttsåret på armene min! "hold deg våken gutt" utbrøt Frank før kniven ble dyttet enda lengre oppover armen min,jeg skrek av full hals med resten av kreftene jeg hadde. Kniven ble gradvis rikket på frem og tilbake, og jeg bet meg så hardt i underleppa at jeg tilslutt kunne kjenne den metallaktige smaken av blod. "Ikke lukk øynene, alejandro! Hijo, ikke lukk øynene dine." Jeg prøvde å fokusere på fars stemme. "Hva skjer med meg padre" Far lå en hånd på pannen min. "du kommer til å klare deg hijo." jeg var ikke særlig overbevist om det. "Michelle, hvor er Michelle." hvis jeg skulle til helvete nå, måtte jeg høre stemmen hennes en siste gang først." Jeg prøvde å kikke meg rundt i rommet men synet mitt var uklart som at jeg så under vann. Jeg blunket et par ganger men blikket ble bare sløvere av det. "Hun er nede" utbrøt Frank, han knøt føttene mine opp. "Vi er nødt til få kroppen hans nedkjølt før feberen tar knekken på ham." Franks stemme var kald. "El Infierno" hvisket jeg med en hes stemme. "¿Qué hijo?" Jeg trakk pusten inn og svarte med sammenbitte tenner. "Det er dit jeg ender, i helvete." Far svarte ikke noe på det. I stedet presset de meg opp på beina og slepte meg mot badet. De dyttet meg over kanten av badekaret og opp i et badekar fylt med isbiter. Jeg var for sliten til å spør om når de hadde fylt opp badekaret med isbiter og hvor de i det heletatt hadde fått tak i alle disse isbitene. Vi var tross alt overalt på nyhetene. Et knivblad ble dratt over låret mitt, før jeg ante det og jeg skrek av smerte. " ¡Mierda! Det var favoritt buksene mine" glapp det ut av meg. "Du har fengselsbukser på deg." svarte Frank. Jeg smilte vagt av smerte" det er det de sier på tv." Svarte jeg i det smerten strakte seg opp langs låret mitt og jeg bet tennene sammen igjen da kniven ble dratt over huden på det andre låret mitt. Jeg skrek igjen. "stopp, ikke skad han mer. jeg klarer ikke dette lengre ikke skad han mer." Michelle's stemme var skjelvende. Jeg snudde hode mot stemmen hennes. Hun var uklar men jeg kunne se skikkelsen hennes. " Alexander, jeg elsker deg." ropte hun mot meg mens Frank presset henne ut av rommet. "Ikke rør henne Frank." Skrek jeg ut men jeg følte meg bare enda mer sårbar, for sårbare til å klare å forsvare Michelle. Frank smelte døren igjen bak seg og låste den. "Jeg elsker deg og."