Anger

550 20 0
                                    

(Alexanders versjon)

Jeg hadde sviktet henne, et svik hun umulig kunne tilgi meg for. Angere jeg føler er så stort at det svir i hele sjelen min. Hjerte mitt har en smerte jeg ikke vet om jeg klarer å holde ut stort lengre. Jeg elsker henne, men om hun elsker meg tviler jeg på. Vi stoppet utenfor cellen min hvor politimannen lirket av meg håndjernene og skubbet meg inn i cellen og så på mens døren automatisk låste seg selv. Jeg så meg av vane rundt i den lille cellen. Jepp, overvåkningskameraene var der fortsatt. Fulgte med på hver eneste bevegelse jeg utførte. Jeg kastet kroppen min ned på madrassen og forsvant fra virkeligheten. Alt jeg ville var å komme meg tilbake til fortid, før alt dette drittet skjedde.

”Alexander” måten hun hvisket navnet mitt på fikk det til krible gjennom hele kroppen min. ”Ja?” jeg løftet hode opp slik at jeg kunne se henne rett inn i øynene. ” Hvis du ikke kommer deg av meg nå vil vi komme for seint til skolen igjen.”  hun blottet de kritthvite tennene hennes da hun smilte og prøvde å dytte meg av henne. Det var nytteløst jeg plasserte hendene mine på kinnene hennes og kysset henne. Hun sluttet å kjempe i mot og kysset meg tilbake. Etter enda flere drøye minutter rullet jeg meg over på siden og stirret opp i taket før jeg foresatte. ” det komme jo til å bli den fjerde gangen vi kommer for seint denne uken, så hvorfor ikke bare fortsette denne vanen?” Jeg bøyde meg frem for å kysse henne en siste gang men hun bare slo meg lekent på skulderen og reiste seg opp fra sengen min før jeg i det hele tatt fikk sjansen.

BemerketWhere stories live. Discover now