Bemerket

Uoppmerksomhet

(Alexander sin versjon)

Jeg har grublet i timevis på hvordan Frank har fått tak i nøkkelen og all den informasjonen. Helt ærlig må jeg si at jeg er ganske imponert. Tankene forsvant fort ut av hode i det den blonde sykepleieren tok sin siste sjekk for kvelden. ”Hm, vel alt ser bra ut her.” Hun smilte et vakt smil til meg. Helt ærlig orket jeg ikke å svare henne, bare stirret ut gjennom vinduet. ”Etter mine undersøkelser er du fri fra dette stedet i morgen.” Panikken grep meg, hvordan visste hun? ”Fra sykestuen så klart, jeg har lest filene dine og hvis det hjelper hadde jeg dømt deg uskyldig.” Hun smilte som om det skulle være til noe trøst. Jeg snøftet litt overlegent selv om det ikke akkurat var med vilje. ”Hør her, du vet ikke en dritt om meg, livet mitt eller hva jeg har gjort og i vertfall ikke hva jeg fortjener. Fatter du?.”  Hun så ned i mappen sin, men jeg kunne se at hun rødmet.

Hun hadde håret sitt i et strikk denne gange, egentlig så hun i grunnen alt for ung ut til å i det hele tatt få lov til å jobbe, og spesielt for ung til å jobbe på et slikt sted.”Jeg må ta en siste blodprøve av deg hvis det er greit.” Hun prøvde seg på et smil, men det så egentlig mer ut som en grimase med en dose forakt. ” Gjør ka du enn må gjøre.” Jeg snudde hode vendt fra henne, og lot henne gjøre jobben sin. Hun flyttet litt på dynen slik at overkroppen min var bar ”Hva betyr den?” Hun trykket pekefingeren sin mot en av tatoveringene mine på brystkasten, rett under skulderbladet. ”El amor sin límites?” jeg stirret med et hevet øyenbryn, kikket ned på hendene mine. ”Kjærlighet uten grenser.”

”Alexander!” Michelle kikket opp på meg. Lyset fra bålet fikk både håret og øynene hennes til å lyse opp. Hun så ut som engel. ”Ja?” Hun lå seg ned i armkroken min, løftet hånden sin til brystkasten min, plasserte en over hjertet mitt. Jeg vet at hun kunne kjenne hjertet mitt gå berserk under håndflaten sin. Jeg tok et fastere grep rundt henne. ”Vår kjærlighet har ingen grenser, Alexander.”  Jeg satte meg litt opp og stirret på henne. ”Jeg vil alltid elske deg Alexander.” Hun pustet dypt inn. ”Du vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt hvor du ikke kan komme deg ut fra.” Hun lukket øynene.

Den blonde jenta dro hånden sin enda lengre langs brystkasten min. ”Hvordan har du fått alle disse arrene.” Jeg sukket, orket ikke flere minner fra fortiden min far hadde etterlatt meg i. Alt det fæle han hadde rotet seg oppi og til slutt endte på mine skuldre. ”Er vi snart ferdige her?” Hun nikket og for fort ut av rommet. jeg så på uret på nattbordet mitt, tre timer igjen.

-----------------------------------------------------------------------------------

(3 timer seinere)

Jeg våknet brått opp gjennomvåt av svette. ”Å fuck kvart på tolv.” sakte prøvde jeg å sitte meg opp i sittestilling, men smerten jeg følte gjennom kroppen var utholdelig. Legen hadde mast om at jeg hadde brukket et par ribbebein også videre, også videre. Tankene forsvant tilbake til Michelle, og jeg kjente hvordan styrken bygde seg opp i kroppen min igjen. Jeg måtte gjøre dette for henne. Sakte bøyde jeg meg opp i sitte stilling og gravde etter nøkkelen i den oransje buksen jeg hadde insistert om å få ha på i stedet for sykehuskjole.  Sakte vridde jeg om nøkkelen og lenkene datt av. Greit del en, fjerne fotlenkene. Så var det over til del to, vaktmester kottet. Sakte prøvde jeg å trakke ned på gulvet for å liste meg ut av dette rommet. Jeg beit meg i leppen i det smerten braste inni meg. ”Hvor er det forbanna kottet.” Korridoren var folketom, ikke en eneste lyd. Så kom stemmen til Frank inn i hodet mitt. ”Langs veggen gutt, gå langs veggen. Det er videokameraer her, husker du?” Typisk Frank han hjemsøker hodet mitt også nå. Etter et par drøye minutter fant jeg endelig kottet. Sakte åpnet jeg døren og steg inn i det mørke rommet. Et smell ga gjenklang da døren med et bras lukket seg bak meg, før jeg rakk og reagere hadde noen  dyttet meg inntil veggen og plassert den ene hånden min på ryggen. Jeg hadde lyst å skrike av smerte fra ribbebeina mine men den andre sterke armen lukket seg om munnen min. ” Mierda, soy prácticamente morir!” Jeg bannet lavt med den svære hånden lukket  med et fast grep rundt munnen min.