(Michelles versjon)
I tjuesyv dager har jeg hvert her inne. Tjuesyv dager av livet mitt jeg aldri ville få tilbake. Frem og tilbake de siste dagene har tankene mine gått til Alexander. Min kjære Alexander. Sviket hans svei langt inn til alle organer og celler i hele kroppen. Hva han gjorde mot meg er et minne fra fortiden jeg aldri vil glemme, det er et minne svidd fast til sjelen min. Jeg har prøvd å glemme, flere ganger. Jeg har ikke styrken til å glemme fortiden min med han, uansett hvor mye jeg ønsker det. Jeg elsker han, å innrømme det er min svakhet. Han er min svakhet på samme måte som han er min styrke.
Klokken er snart to på ettermiddagen, luftetid. Det smerter meg at på andre siden av dette fengselet er plassen de holder mennene. Det er der Alexander er. Tenker han noen gang på meg, føler han i det hele tatt tapet fra vår fortid? Døren min blir sakte åpnet og en sikkerhetsvakt står klar på andre siden med håndjernene klare. Nok en gang en sikkerhetsvakt med et medfølende blikk til den stakkars unge jenta i fengsel. ”Denne veien frøken” Han dro meg litt bortover mot gangen på vei mot døren som førte ut til uteplassen. Vi stoppet litt unna ved vinduet og så på mens uteplassen ble ransakt etter guttenes førtifem minutters luftetur. Solen skinte ute, og jeg merket at jeg savnet mer og mer hjemplassen min. Nesten like sterkt som jeg savnet Alexander.
YOU ARE READING
Bemerket
Teen FictionMichelle er ikke som alle andre. Ihvertfall ikke nå lengre. Ikke alt går som planlagt da hun drastisk utfører en handling. Michelles liv blir en splittelse mellom kjærligheten til Alexander, og fengsels-murene. Handlingene hun tok forandret ikke bar...
