Bemerket

Uhell

(Alexanders versjon)

10 års fengselsstraff. Selv om dommen var mindre enn forventet, kom det likevel som et sjokk. Herr Sørsta virket ekstra gretten denne gangen. Jeg vet godt at han aldri har likt meg, men holdningen hans irriterte meg sånn at jeg måtte styre meg for å ikke slå han ned. Jeg lå meg ned på madrassen og fomlet hendene mine rundt fjeset mitt, som om det kunne stoppe meg fra å gjøre noe jeg ville angre på seinere. ”Du vil høre fra meg, Alexander” Jeg orket ikke å svare han, gadd ikke å flytte på meg. Lå bare der og lyttet til jeg hørte at celledøren sakte lukket seg. Da han endelig var langt unna flyttet jeg armene fra fjeset, og folnet dem på magen.

”Jeg elsker deg” jeg ble aldri lei av å si det til henne. Likevel ble jeg aldri kvitt følelsen av at jeg var egoistisk. Egoistisk som elsket denne jenten, jenten som var alt for god for meg. Hun fortjener bedre. Hun fortjener en som kan gi henne alt jeg aldri i min livstid vil kunne gi henne. Hun snakker alltid om fremtiden vår, selv om jeg innerst inne vet at den fremtiden bør bestå uten meg. Hun snakker om hvor fint vi vil ha det, og hvor gjerne hun vil vokse opp å bli gammel med meg. Jeg vet ikke om jeg takler det, om jeg i det hele tatt er klar for å tenke så langt frem i tid. Men jeg elsker henne, jeg elsker henne av hele mitt hjerte. Hadde det ikke hvert for usikkerheten min, så hadde ingenting av dett skjedd i utgangspunktet. Jeg var sint på henne. 

”Kom igjen nå, gutt ” Han lå ekstra trykk på ordet gutt. Som om han moret seg av dette synet. En fortapt 19 åring som ikke viste hva han ville med livet sitt. Jeg slet meg ut av sengen og gikk mot vakten . ”Du er en tøffing du, hæ? ” Han dro hendene mine bak på ryggen og festet dem med håndjernene. Jeg følte meg som en hund som ble drasset på hele tiden. Luftetider, matpauser og rett tilbake i buret. Vi gikk bortover gangen forbi alle de andre cellene og ut til en fellessal. Vakten som hadde hentet meg låste opp igjen håndjernene og dyttet meg bortover. ”Sett i gang gutt, bli ferdig.” Jeg gikk med målbevisste skritt, mot vaktene som delte ut brett med noe som skulle forestille mat. Jeg tok i mot et brett og snudde meg i samme bevegelse, da jeg med et uhell gikk rett inn i en annen fengselsfange. Maten som jeg hadde på brettet dryppet fra fengselsklærne til en fange jeg aldri hadde sett før. ”Hva er problemet ditt?” Den svære fyren gjorde seg ekstra svær, da han rettet all sin oppmerksomhet mot meg. ”Det var et uhell, ta det rolig.” Jeg prøvde å gå rundt monsterfjellet da han dyttet meg bortover. ”Ta det rolig?” Jeg gjenvant  balansen og rettet meg opp i ryggen. Selv om jeg er godt trent, er jeg ingenting i forhold til denne muskelbunten. Han kom mot meg og før jeg rakk å reagere svingte han knyttneven sin mot hode mitt. Jeg vinglet litt bakover da knyttneven traff meg i pannen. Jeg kjente hvordan blodet rant nedover kinnet mitt, jeg brydde meg ikke lengre. Jeg rettet meg opp i ryggen en gang til, og denne gangen var det jeg som kom mot han. Jeg slo knyttneven min mot hode hans, traff han i kinnet ,da en knyttneve borett seg inn i magen min. ”Hei, hei, hei!” Flere vakter løp mot oss for å prøve å avskille oss. Jeg slo knyttneven min mot hode hans en gang til, før tre vakter dro meg ned mot bakken. De var ikke seine med å feste hendene mine på ryggen med håndjern og dro meg opp fra bakken. Jeg kikket ned på muskelbunten, som fortsatt lå på bakken med vakter over seg. Før de skubbet meg mot utgangen.