Bemerket

troubelmaker

(Alexanders versjon)

Frank lo høylytt da jeg gikk forbi han og resten av pøblene. ”Snerten dame du har der, Alex.” Frank reiste seg opp og kom mot meg. ”Forsiktig Frank, slik jeg husker det fikk du nesten bank av meg.” Før jeg visste ordet av det smelte han knyttneven inn i trynet mitt. Jeg kjente blodet renne fra nesen min. Full av sinne tørker jeg blodet vekk fra håndbaken, og forbereder meg på det verste. Han kom nærmere bøyde hode litt ned og sier lavt. ”Hvis du så mye som prøver å ydmyke meg en gang til, skal jeg sørge for at det er det siste du gjør. Kanskje Michelle vil gi fra seg deg i bytte mot sin egen frihet.” Han smilte en skjevt smil og snudde seg.

Jeg brukte hal kraft og dyttet til han slik at han falt fremover. ”Ikke snakk med meg om Michelle, og hva hun vil. ” Frank reiste seg opp og kom mot meg. Jeg hadde lyst til å løpe, en jeg klarte ikke å bevege meg. Hvorfor utfører jeg alltid ting uten å tenke meg om. Jeg merket hvordan tilhengerne til Frank begynte å samle seg rundt oss. Tålmodig ventet på å få gi meg juling og løfte seg selv i lyset til Frank. Vi styrtet mot hverandre jeg slo til han kraftig i magen, men før jeg fikk forsvart meg mer. Grep to typer begge armene mine og holdt meg fast. Frank gjorde et sats og smelte knyttneven sin inn i magen min. Jeg stønnet og kjente blodsmaken i munnen. Etter at Frank hadde gitt fra seg et par slag begynte de andre også slå til meg. Jeg kjente smerten som steg gjennom hele kroppen min. De to som hadde holdt meg slengte meg ned i bakken og spende  meg i ribbebeinene. Det gikk i vertfall et kvarter før vaktene fikk kontroll over situasjonen. Men femten minutter var nok til å gjøre store skader. To av vaktene halte meg opp på beina, men jeg klarte ikke stå. Orket ikke å holde meg våken lengre. Øynene mine gikk sakte motvillig igjen.

”Er du sikker på at du vil dette?” Jeg stirret henne inn i øynene på jakt etter svakheter, tegn som skulle få meg til å endre mening. ”Jeg er klar Alexander.” jeg var fortsatt ikke overtalt. ”Du er den rette” Hun lå den ene hånden sin på kinnet mitt og smilte. Jeg så vekk, tanken på at jeg kunne såre henne gjorde meg redd, usikker på alt. Hun kysset meg sakte på halsen, og begynte å åpne knappene på skjorten min forsiktig. Jeg snudde meg mot henne igjen. La den ene hånden min over hoften hennes. ”Michelle.” Hun dro skjorten min nedover langs ryggen min og kysset meg langs brystkassene. ”Stol på meg, Alexander.” Jeg la pannen min inntil hennes. ”Jeg stoler på deg,  mí novia ”