Uventet

Kapittel 34

Vi kom til døren, og der var det en sti av roser. Jeg åpnet døren og ble sjokket!

Det var et bord midt i stuen med roser og to tallerkener på. "Har du gjort dette?" spør jeg. "Med litt hjelp fra Hayes." sier han og ler. "Du er så søt." sier jeg. Jeg tok han i slipset og drog han ned mot meg. Jeg kysset han lett på leppene og jeg begynte å smile. "Siden jeg ikke kunne reise meg." sier jeg og ler litt. Han trillet meg bort til bordet og Hayes kom ut i dress med maten i hendene. "Dagens meny er: hjemmelaget pizza med drikken coca cola." sier Hayes og ler. De hadde til og med dekket opp med servietter. Vi spiste og snakket litt. "Er du klar for skolestart?" spør Cameron. "Egentlig ikke. I hvert fall ikke i rullestol." svarte jeg. "Hva med deg da?" spurte jeg. "Jeg er klar. Jeg har ikke gått på skolen på en stund, jeg droppet ut. Jeg er spent." forklarer han. "Men la oss snakke om noe annet en skole, ok?" spør jeg. "Er det noe spesielt du vil snakke om?" spør han. "Egentlig ikke. Hva med deg?" spør han. "Ikke som jeg kommer på." sier jeg og smiler. "Jeg er egentlig litt trøtt." sier jeg til Cam. "Egentlig jeg og." sier han og smiler. "Du kan overnatte her." forsetter han. "Jeg sender melding til Lindsay." sier jeg og smiler. Cameron hjalp meg å skifte. Jeg lånte en stor t-skjorte som nattkjole. Vi la oss ned og så hverandre inn i øynene. Etterhvert sovnet vi.

Neste morgen ble vi vekket av Cameron's mor. "Beklager. Visste ikke at du sov over." forklarte hun. "Jeg reiser nå." sier hun. "Hva? Skal du reise i dag?" spør Cameron. "Ja, det ble litt tidligere enn planlagt." sier hun og smiler skjevt. Cameron hjalp henne med kofferten ut i taxien, og ga henne en stor og lang klem. Foreldrene til Hayes og Nash hadde allerede reist. Jeg så på klokken, og den var bare fem over seks. "Jeg er ikke trøtt lengre." sier Cameron. "Ikke jeg heller." forklarte jeg. Det var fortsatt litt mørkt ute. Solen var så vidt på vei opp. "Jeg lager frokost." sier Cam og går på kjøkkenet.

Etter et par dager, nærmet skolestart seg bare mer og mer. Det var lørdag og Lindsay skulle ta oss med til en sushi restaurant. Jeg ELSKER sushi. Vi hadde ankommet restauranten, men det var sikkert 10 paparazzier. "Er det sant at foreldrene deres forlot dere?" spør den ene. "Hvor ofte skjer dette?" spør den andre."Hvordan havnet du i rullestol?" spør den tredje. "Bare gå rett inn." sier Logan til Cam. "Hvordan fikk de vite om foreldrene våre?" spør Cam til Nash og Hayes. Lindsay tok opp mobilen. "Det er det første som kommer opp på alle slags sladder sider." forklarer Lindsay. "Vell la oss tenke på noe annet." sier Becky. Vi bestilte det vi ville ha og ventet på maten. "Det er en ny ordning i år når det gjelder skolestart." forklarer Lindsay. "Dere får brev i posten der det står hvilken klasse dere kom i." forsetter hun. "Og brevet har kommet." sier Logan og tar opp et par brev fra vesken til Lindsay. Hun gir brevene ut. "Okei, jeg åpner sist." sier jeg. Becky åpnet først. "Jeg kom i 9B." sier hun. Hayes åpnet etter henne. "9B." sier han og blir glad. "1C." sier Nash. (1C for første vidergående.) "1C." sier Hailey og klemmer Nash. "1C!" sier Cameron og blir kjempe glad. "Siden dere tre kom i samme klasse, så kommer sikker Jennifer i den klassen også." sier Lindsay mens jeg åpner brevet. "1B." sier jeg. Cameron's ansikt gikk fra kjempe glad til trist. "Skal vi ikke gå i samme klasse som deg?" spør Hailey. "Ser ikke slik ut." sier jeg. "Oh Jennifer." sier Lindsay og stryker meg på armen.

I det øyeblikket kom den siste personen jeg ville ha snakket til inn. Lisa. "Oh, hei dere!" sier hun med den ekle stemmen hennes og det falske smilet. Ingen av oss svarte henne. "Hva har skjedd? Går det bra?" spør hun. "Hvorfor skulle du bry deg?" spør jeg. "Jeg gjetter dere har fått vite hvilken klasse dere skal gå i?" spør hun. "Ja." svarte Nash. Hun kom litt nærmere, og så ned på brevet mitt. "1B?" spør hun. "Ja?" svarte jeg. "Ser ut som vi skal bli klassekamerater!" sier hun og klemmer meg. "Ops, jeg må gå. Snakkes på mandag klassekamerat!" sier hun og smiler. Av alle personer? Jeg bare måtte havne med Lisa. Et par minutt etter, kom maten. Vi spiste opp og reiste hjem. Jeg gikk rett til sengs og sovnet med en gang.

Neste morgen våknet jeg av brannalarmen. Jeg triller ut med en gang. "Unskyld, det er bare jeg som lager svidde pannekaker." sier Lindsay og ler. Det var først da jeg innså at jeg kun gikk i en nike pro shorts og sports bh. Alle satt ved bordet utenom meg. Jeg tok på meg en t-skjorte og spiste med de andre. "I dag skal vi til stranden og nyte den siste sommerferie dagen." sier Lindsay og puster inn. Etter kun en time hadde vi ankommet stranda. Jeg fikk en vond følelse når vi kom dit. "Hva er det?" spør Lindsay. "Sist gang jeg var her, ble jeg skutt." sier jeg. "Vi kan finne på noe annet." sier Lindsay. "Nei, det går greit." sier jeg og smiler. "Er du sikker?" spør Cam. "Jada, men jeg går og kjøper en is med en gang." sier jeg og smiler. "Jeg blir med." sier Cameron og smiler. Han trillet meg bort til iskrembaren, og du gjetter aldri hvem som jobbet der!

Jeg vurderer og begynne på Uventet 2, som en fortsettelse fra denne. Hele denne boka har vært sommeren, og jeg tenkte derfor at Uventet 2 kan være om skoleåret. Må virkelig få tilbakemeldinger! Jeg leste ikke gjennom, men håper på få skrivefeil.