Uventet

Kapittel 29

"Jeg vet ikke." Sier Cameron fokusert. Da så jeg og de andre hvem som "ledet" gruppen av jentene. Hvordan kunne hun!

Lisa! Etter alt hun hadde gjort. Kunne ikke hun bare dra seg en viss plass. Jeg ble så sinna. Jeg kunne se at hun så på oss. Sinnet tok over. Jeg gikk bort. Cameron prøvde å stoppe meg, men jeg forsatte. "Hva er det som feiler deg?!" Spør jeg henne. De ler. "Du får med deg noen jenter til å kidnappe meg, for å så løpe etter meg." Forklarer jeg. "Var det et problem?" Spør hun bitchie. Jeg snudde meg for å gå, men en av jentene hucka meg. Jeg datt og Cameron og de andre kom stormende bort. "Går det bra?" Spør han bekymringsfullt. Han hjalp meg opp. "Den jenta har ikke tenkt så langt." Forklarer jeg. De så rart på meg. "Hva mener du?" Spør Becky. "Jeg skal saksøke henne." Forklarer jeg. De andre får et lite smil på munnen. Nash og Hailey kom bort til oss. "Vi stikker hjem vi." Sier hun og smiler. Begge var veldig glade og det var oppmuntrende å se på. "Oki." Svare jeg. Der gikk de. Mens de holdt hender og smiler til hverandre. Virkelig et drømmepar. "Skal vi også gå hjem?" Spør Cameron. "Det kan vi godt." Sier jeg. "Vi overnatter på et hotel litt lengre nede i byen." Sier Johnson. "Men dere kan bare bli med bort til oss." Sier Cameron. "Ja, okei." Sier Johnson.

Da vi kom hjem til Cameron, satte vi en pizza inn i ovnen og satte oss i sofaen. "For en dag." Sier jeg og ler litt. "Vi skulle gjerne ha blitt en stund, men vi må gå." Sier Gilinsky. "Ork, okei da." Sier Cameron. De gikk til utgangsdøra. "Kos dere da!" Sier Cameron i det de går ut av døra. Nå var det bare meg, Becky, Hayes og Cameron. Pizzaen var ferdig og vi spiste nesten hele opp! Jeg tror egentlig alle var skikkelig slitne, men vi ville ikke sove. "Skal vi ta en tur ut?" Spør Cameron til meg. "Oki, hvor da?" Spør jeg nysgjerrig. "Hvor tror du?" Sier Cameron og smiler. "Stranden?" Spør jeg. Cameron smilte. Vi tok på oss sko, og jeg fikk låne en hettegenser, siden det ikke var så varmt på kveldene. Vi gikk til stranden hånd i hånd. Ganske så romantisk spør du meg. Cameron hadde tatt med to tepper. Et til å sitte på, og et til å ha over oss. Vi satte oss ned, under teppet og snakket. "Det er ikke så lenge til skolestart." Sier Cameron. "Jeg ønsker at sommeren bare kunne vart i 2 år, MINST." Sier jeg og Cameron ler. "Gruer du deg?" Spør han. "Ja, litt." Sier jeg. Vi la oss ned og så på himmelen. Klar og fin. Du kunne se alle de tusen stjernene. Cameron tok hånden min og snudde hodet mot meg og så meg inn i øynene. Han lente seg forsiktig mot meg og kysset meg med den andre hånden bak hodet mitt. Jeg la meg opp på han. Vi kysset og kysset. Det var romantisk og jeg nøyt det. Klokken var sikker elleve, men vi brydde oss ikke. Etter en stund lå jeg i armkroken hans. Jeg var skikkelig trøtt, og klarte nesten ikke å holde meg våken. Plutselig sovna jeg.

Jeg våknet av fugler som skreik. Jeg stokk. Vi var forsatt på stranden! "Cameron!" Sier jeg og dytter i Cameron. Han våkner og begynner å le. Jeg skulle se hva klokken var, men selvfølgelig var mobilen tom for strøm. Jeg spratt opp, og det samme gjor Cameron. Vi løp nesten hele veien hjem. På veien så jeg en klokke. Den var bare syv! Men da kunne jeg vell kanskje snike meg hjem uten at noen merket det. Da vi kom til huset mitt, klemte jeg og Cameron. "Det var kjekt." Sier Cameron mens vi klemmer. Han ser meg i øynene og kysser meg. Jeg går til inngangsdøra og prøvde å åpne den så forsiktig så mulig, men den var låst. Og jeg hadde ikke nøkkel. Jeg gikk til der Hailey har rom og begynte å hive små steiner på vinduet hennes. Ingenting skjedde, så jeg gikk til Becky sitt vindu og prøvde igjen. Der var det heller ingen som reagerte. Flott. Jeg gikk til boden og hentet en stige, siden rommet mitt var litt åpent, så da kunne jeg åpne vinduet. Boden har på en måte to etasjer, og stigen er i den nederste etasjen. Da jeg kom til boden var døra allerede åpen? Jeg snek meg forsiktig inn, og der stod det en person med hetta på og rygge til. Jeg prøvde å konsentrere meg. Det var sikkert en tyv! Jeg kunne kjenne at pulsen økte. Jeg tok en skriftenøkkel og gjor meg klar.