Uventet

Kapittel 21

"Hvor er Bekcy?" spør hun. "Vi vet ikke, det er du som skal vite hvor hun er!" roper jeg. "Da kan hun forsatt være der inne!" roper Hayes. Alle fikk sjokk. Becky kunne forsatt være inne i brannen!

Jenny's synspunkt:

Det kom en brannmann som gikk ved siden av oss. Jeg stoppet han. "Jeg tror lillesøsteren min er der inne!" sier jeg. "Hvordan ser hun ut?" spør han. "Hun er en jente på rundt 13 år og har brunt hår." svarer jeg. Brannmannen løp inn i lokalet. Han kommer ut igjen, han bar på noe. Det var Becky! "Trenger båre!" roper han. En ambulanse person tok Bekcy og la henne på en båre. Han tok en oksygen maske på henne. "Er hun skadet?" spør jeg. "Hun er ikke skadet, men har pustet inn ganske mye røyk, så hun må på sykehuset, men slapp av. Hun er ikke alvorlig skadet eller noe. Hun må bare ta noen prøver så vi er sikkre på at hun er okei." svarer sykepleieren. "Jeg kan være med henne i sykebilen." sier Hailey. "Men jeg burde vell være med." sier jeg. "Jeg gjør det, ring Lindsay og si at hun må komme." sier Hailey. Hva var det som gikk av henne? Ambulansen kjørte og der stod vi. Jeg, Cam, Nash og Hayes. "Vi bør vell komme oss hjem?" spør Nash. Hayes nikket som et svar. Vi begynte å gå hjem. Vi var våte på grunn av alt vannet, men vi var ikke kalde. Hayes og Nash gikk en fortere en det jeg og Cam gjor. 

Cam tok hånden min. "Vi går ikke hjem med en gang, jeg må vise deg noe." sier han. Vi gikk i rettning stranden. Da vi ankom stranden så jeg solnedgangen. Den var kjempe nydelig. Solen føltes så stor. Cam tok frem mobilen og tok på sangen som jeg sang. "Vil du danse?" spør Cam. Jeg måtte smile. "Ja, det vil jeg veldig gjerne. Denne gangen kanskje uten at det begynner å brenne." sier jeg og ler litt. Han tok hendene hans bak på ryggen min. Jeg tok hendene mine rundt halsen hans. Jeg følte egentlig at jeg stod ganske langt i fra han. Plutselig drar han meg så nærme at vi var helt inntil hverandre. Perfekt. Jeg ser inn i de fine øynene hans. Han lener seg frem. Leppene våre møtes. Jeg måtte smile. "Skal vi gå?" spør han. "Okei." sier jeg. Han tok hånden min og vi begynte å gå hjem. Jeg smilte. Klarte ikke å stoppe. Det var verdens beste kveld. 

Da jeg plutselig kom på at bryllupet vi var i begynte å brenne og at Becky lå på sykehuset. Humøret mitt endret seg raskt. Vi kom til huset mitt først. "Vell vi snakkes." sier Cam. Jeg tok hånden hans. "Bli med inn." sier jeg. 

Cam's synspunkt: 

Vi gikk inn til henne og opp på rommet hennes. "Jeg klarer ikke å ha på meg kjolen lenger." sier hun og gikk inn på badet. Hun lukket døren, men ikke helt igjen. Hun tok av seg kjolen, men hun stod mot ryggen til meg, så jeg så ingenting. Hun tok på seg en stor hettegenser. Da hun kom ut igjen hadde hun fjernet alt sminken og håret var i en dult. "Kan jeg bare gå å skifte jeg også og komme tilbake?" spør jeg henne. "Ok, men vær rask!" sier hun. Jeg gikk ut og inn i huset mitt. Jeg skfitet også til joggebukse og en genser. Jeg så ut vinduet, inn i vinduet til Jenny. Hun tente stearinlys og gjorde det veldig romantisk. Dette var en perfekt dag, utenom at det gale. Jeg gikk bort til Jenny igjen og jeg gikk opp trappene. Jeg hørte rolig musikk utenfor døren hennes. Jeg åpnet døren, men hun var på badet så jeg la meg ned på sengen hennes. Hun kom ut og la seg ved siden av meg. Jeg kysset henne og hun kysset tilbake. Hun ble litt rød i kinnene, men det var bare søtt. Vi kysset litt til, men ikke noe stort egentlig.

Plutselig står Becky i døren. Vi avbrøt hva vi holdt på med og Jenny løp bort til henne. "Jeg mente ikke å avbryte, men jeg skulle bare si at jeg var tilbake." sier Becky. De klemte hverandre og Becky gikk ut igjen. Jenny kommer bort til meg og ler seg i hjel når hun legger seg ved siden av meg. Klokken var rundt ti, så vi var trøtte. "Hvem tror du det var som klippet opp kjolen min?" spør Jenny. "Jeg vet ikke, det var rart." sier jeg. Jeg la armen min rundt henne og vi sovnet.

Vi våknet neste morgen av at Lindsay kom og vekte oss. "Det er en jente som sier hun vil møte deg." sier Lindsay til Jenny. Jenny fortalte meg at jeg skulle bli på rommet og hun forsvant ut døren. Jeg klarte ikke å la være, så jeg stod på toppen av trappen, skjult, slik at ingen så meg. Jeg så hvem som stod i døråpningen. Det var hun jenta som jeg møtte den dagen da jeg måtte lyve til fansen slik at jeg kom meg hjem. Lisa. Hun litt rockete jenta. "Hallo Jenny." sier hun. "Hei? Hvem er du?" spør Jenny. "Jeg så deg på youtube og fant ut at du bodde i samme gate som meg." sier hun og smiler. "Åja, ok." sier Jenny og smiler tilbake. "Jeg er ny her, så kunne du vist meg rundt? Eller er du opptatt? For du må ikke." sier hun. "Ja, jeg er kanskje litt opptatt, men vi kan finne på noe en annen dag." svarer Jenny. "Ok, snakkes da!" sier hun og smiler. "Ja, snakkes." sier Jenny og lukker døren. 

Jeg løp inn på rommet. Da Jenny kom inn virket hun forvirret. "Vet du hvem det var?" spør hun meg. Jeg tenkte at det kanskje var best at hun ikke viste noe. "Nei." sier jeg. "Jeg vet ikke en gang hva hun heter." sier Jenny. Det kom meldingslyd fra telefonen min. 

Hei! Du burde kanskje holde at du kjenner meg hemmelig. Hadde ikke Jenny fin kjole i bryllupet eller hva? Tenkte den kunne trenge litt omdesign, så jeg endret litt på den før bryllupet. Håper ikke det gjorde noe. Snakkes. Fra Lisa<3