Uventet

Kapittel 3

Cameron's synspunkt:

Jeg visste akkurat hva jeg skulle gjøre... Jeg tok opp mobilen og lette etter lappen med telefon nummeret til Jennifer. Jeg måtte være sikker på at det var henne.

Til: Jennifer: Hei! Vi skulle møtes ikke sant? Skal vi møtes nå? Hvor bor du?

Fra: Jennifer: WOW.. Det var mye på en gang.. Ehm.. Vi kan godt møtes.. Ringes?

Jeg ringte Jennifer:

"Hallo?"spør hun.

"Hei!" Sier jeg. "Det er Cameron."

"Ja det er Jenny" sier hun.

"Hvor skal vi møtes?" spør jeg.

"Okey jeg har en ting å si.." sier hun.

"Kom med det" sier jeg.

"Jeg tror jeg vet hvor du bor.." sier hun.

"Jeg tror jeg vet hvor du og bor" sier jeg.

Jeg går bort til vinduet og hun åpner gardinene helt.

"hahaha" ler hun.

"så tilfeldig!" sier jeg. "Møtes utforbi om 5?"

"Okei" sier hun.

Jeg går ned trappa. "Jeg går og hilser på hun derre i nabohuset" sier jeg til mamma. "Det er ikke sikkert at det er en jente" sier mamma. "Ganske sikker" sier jeg og går ut døra.

Jennifer's synspunkt:

Hva skjedde nå? Tenkte jeg. Bodde Cameron som jeg traff på flyplassen i nabohuset, og forsatt ville være med meg. "Jeg går ut" sier jeg til Lindsay. "Hva skal du?" spør hun. "Treffe naboende" sier jeg. "Det var lurt" sier Lindsay. Jeg går ut og Cameron var allerede ute. Han kommer mot meg. "Takk for sist" sier han og ler. "Ja" sier jeg og å ler. Vi sa ingenting for en liten stund. Men stillheten ble brutt av Cameron. "Jennifer? Skal jeg vise deg rundt?" spør han. "Ja okei, men kall meg Jenny." sier jeg. "Okei Jenny da. Kall meg Cam da" sier han og smiler. "Okei Cam" sier jeg og smiler tilbake.

"Jeg kan vise deg et kjøpesenter først?" sier Cam. "Det hørtes fint ut" sier jeg. Vi gikk et stykke. Da vi plutselig var ved en strand. Cam stoppet der. "Ehm jeg ser ikke noe kjøpesenter her?" Sier jeg som et spørsmål. "Jeg vet" sier Cam å smiler. "Hvorfor smiler du? Å hvorfor lurte du meg?" Spør jeg irriterende. "Fordi.. Nå skal du høre her.. Personlig så liker jeg stranden bedre en et kjøpesenter." Sier Cam. Jeg bare ler. "Hva er det du ler av?" Spør han. "Du er bare så spesiell" sier jeg. "Men kan du gjøre meg en tjeneste å si hvorfor alle jentene hyler etter deg?" Spør jeg. "Jeg vil helst ikke?" Sier han. "Hvorfor ikke?" Spør jeg. "Du behandler meg som et vanlig menneske" sier han. "Åh" kommer det bare ut av meg. Vi setter oss ned i sanden og ser utover. Det ble stille. "Har du noen bestevenner?" Spør Cam. "Ja, jeg har mange. Men den som betyr mest for meg er nok Hailey." Forklarer jeg. "Duda?" Spør jeg. "Jeg og har mange, men Nash er den som betyr mest for meg" sier Cam

Vi sitter en stund til. Sola begynner å gå ned. Telefonen ringer. 

"Hallo?" sier jeg.

"Hei, det er Lindsay" sier stemmen.

"Åh hei!" sier jeg.

"Klokka begynner å bli mye, kan du komme hjem?" spør Lindsay.

"Ja, okei. Jeg begynner å gå hjem nå" sier jeg.

"Flott! Ses da."

Jeg legger på og reiser meg. "Jeg er nødt til å gå hjem." sier jeg til Cam. "Okei" sier han og reiser seg. "I morgen kommer Nash og lillebroren til meg." sier han. "Kult" sier jeg. "Du er nødt til å møte de" sier han. "Okei, alltid kjekt med nye venner" sier jeg. Vi kom til huset mitt. "Vi snakkes" sier jeg og smiler. "Ja snakkes" sier han og smiler. 

Jeg går inn døra og ser noe jeg aldri forventet...