Kapittel 5

1.5K 34 4
                                    

Dørklokka ringer. Er det Cam og Nash? Hvem kan det være?

Jennifer's synspunkt:

Jeg går til døra og åpner døra. "Spesial post til Lindsay Osment" sier mannen som står i døropninga. "Lindsay!" sier jeg. Hun kom gående mot døra og jeg gikk inn i stua. "Har du snakket med Cam og Nash?" spør Hailey. "Nei" sier jeg. "Slapp av, Cam kommer til og sende melding. Ikke beskymre deg." sier Hailey. "Hva mener du?" spør jeg. "Nei ingenting" sier hun. Jeg sitter bare der. Venter jeg på noe. Hva venter jeg på? "Hva tenker du på?" spør Hailey. "Ikke noe spess" svarer jeg. Hailey hever øyenbrynet. "Okei da" sier hun. Dørklokka ringer nok en gang. Jeg gadd ikke å åpne. Det var nok ikke Cam. Ikke det at jeg bryr meg. "Jeg åpner!" roper Lindsay. Vi hørte at Lindsay snakket med noen. "Jennifer og Hailey! Det er besøk." roper hun. Både jeg og Hailey snur og ser på hverandre. Begge begynte å smile. Vi reiser oss og går mot døra. Der stod de! Cameron Dallas, Nash Grier og Hayes Grier. Jeg kunne se på hele Hailey at hun var skikkelig gira. "Hei!! sier Cameron og smiler. "Hei hei!" sier jeg. Hailey står litt bak meg. Cam tar et skritt frem og strekker hånda bort til Hailey. "Hei! Jeg heter Cameron." sier Cam. "Hailey" svarer Hailey. "Dette er Nash" sier Cameron og peker på han høyeste. "Og dette er Hayes" sier han og peker på han litt mindre. "Hei!" sier begge og smiler. Jeg bare smiler. Og Hailey er litt i sjokk, men hun klarer fint og ikke vise det. "Skal vi gå en tur eller noe?" spør jeg. "Ja fint det" sier Cam.

Vi gikk til stranden. Den stranden som Cam viste meg den gangen. Etterhvert ble jeg enda mer kjent med Nash og Hayes. Jeg og Cam gikk og snakket. Hailey og Nash. Hayes gikk alene. Vi måtte gjøre noe. Kanskje jeg kunne få lillesøsteren min til å komme ned til sommeren er ferdig. Jeg fortalte planen min til Cam. Han syntes det var en bra plan. Jeg ringte til mamma. Hun tok ikke telefonen. Rart? Hun tar alltid telefonen. Tenkte jeg. Hun hadde faktisk ikke svart på meldingene mine heller? Jeg begynte å bli nærvøs. "Hun svarte ikke" sier jeg til Cam. "Du for prøve om en stund" sier han. Jeg bare nikker. Etter en stund gikk vi hjem. "Snakkes i morgen da!" sier Cam. "Sikker det" svarer jeg. Vi gikk inn og gikk rett til sengs. Jeg var utslitt. Jeg visste ikke hvorfor. Jeg var bare sliten. Jeg klarte ikke helt å sovne. Jeg tenkte på mamma. Hvorfor hadde hun ikke svart. De skumleste tankene kom inn. Var hun skadet? Har det skjedd noe alvorlig? Jeg prøvde og holde meg til den tanken at mobilen var ødelagt. Etterhvert sovna jeg.

Cameron's synspunkt:

Vi sa farvel til jentene og gikk inn. Jeg var litt trøtt. Vi gikk inn i stua. "Så hva syns du om henne?" spør Nash. "Hvem?" spør jeg. "Jennifer" svarer Nash. "Hun er grei hun" svarer jeg. Nash og Hayes ser på hverandre. "Hva er det?" spør jeg. "Ingenting" svarer begge i kor. Mamma kommer inn døra. "Jeg tror det er på tide å legge seg" sier hun og blunker. "Jada" sier jeg. Nash og Hayes lå på hvert sitt rom. Jeg går inn på rommet. Gardinene er åpne. Jeg kan se inn på henne. Bare hun. Hailey var ikke der. Kanskje hun hadde sitt eget rom nå. Jenny ligger i sengen. Det ser ikke ut som om hun sover. Hun virka deppa. Etterhvert gikk det opp for meg at det sikkert var fordi moren ikke svarte henne.Jeg åpna vinduet og tok for gardninene og la meg til for å sove.

Jeg våkna neste morgen. Av sang? Det var noen som sang. Jeg reiste meg og gikk til vinduet. Jeg hadde gardinene igjen, men vinduet stod oppe. Jeg åpna gardinene og så at Jenny hadde vinduet oppe men gardinene igjen. Hun sang nydelig. Jeg tok frem mobilen og tok opptak av når hun sang. Plutselig stoppa hun. Jeg hørte hun gikk mot vinduet og jeg lukka gardinene fort. Jeg hørte at Lindsay kom inn. "Jennifer? Noe har skjedd." sier Lindsay skuffende. Jeg kunne jo ikke se henne, men jeg kjente igjen stemmen. "Hva da?" spør Jenny. "Moren din havnet i en ulykke" sier Lindsay. Jeg hørte ikke noen snakke, men jeg fatta at Jenny var lei seg. "Hvem er involvert?" spør Jenny trist. "Moren din, faren din og storebroen din. De ligger på sykehuset i koma." svarer Lindsay trist. "Hva med Becky?" spør Jenny. "Hun er på vei ned hit for å bo her til sommerferien er slutt." svarer Lindsay. Jeg syntes virkelig synd på Jenny nå, tenkte jeg. Jeg måtte gjøre noe slik at hun kom i bedre humør!

Jeg dusja og tok på meg klær. Jeg sprang ned til stua. Ingen var våkne? Jeg sprang oppa alle trappene og bort til Nash's rom. "Nash!" ropte jeg bare for å vekke han. "Hva?!" roper han og reiser seg. "Jenny's foreldre og broren havna i en trafikkulykke!" sier jeg. "Og du vekkte meg fordi?" spør han. "Vi må få henne i bedre humør!" sier jeg. "Det beste du kan gjøre er å la henne være i fred en stund." svarer Nash. "Hva?!" spør jeg. "Du hørte hva jeg sa, og dessuten, hvordan fikk du vite det?" spør Nash. "Vinduet mitt stod oppe og det samme gjor hennes, slik hørte jeg det." svarte jeg. "Jeg tror hun kan bli sint viss hun får høre at du tyvlyttet på en samtale mellom Lindsay og henne." sier Nash. "Men jeg kan late som om jeg ikke vet det?" spør jeg. "Nei, bare la henne være litt alene" svarer Nash. "Søsteren kommer også" sier jeg. "Hvor gammel er hun?" spør Nash. "Like gammel som Hayes, så de komemr nok til å bli venner" svarer jeg.

Jennifer's synspunkt:

Jeg hadde akkurat fått vite at mamma, pappa og Charlie hadde havnet i en trafikkulykke. Og at Becky var på vei ned til meg. Hun skulle bo her til sommerferien var slutt. Jeg prøvde og ikke være så trist. Jeg prøvde å tenke at ingen ville dø, men det var jo ikke sikkert. Dørklokka ringte. "Jeg kan åpne" sier Lindsay. Lindsay gikk ned igjen men kom fort opp igjen. Hun hadde en rose i hånda? "Denne lå på trappa" forklarer Lindsay. "Hvem er den fra?" spør jeg. "Vet ikke, den bare lå der" sier Lindsay. Jeg gikk opp på rommet og med det første jeg kom inn hørte jeg gitarspill. Spilte Cam gitar? Han var flink. Ikke sånn ekstremt men litt flink. Jeg hørte at Hayes kom inn. "Skal vi finne på no?" spør han Cam. "Ja okei!" svarer Cam. "Skal vi spør om Jenny også vil finne på no?" spør Hayes. De snakket ikke mer. Hvor ble det av de? Jeg tok på meg noen rene klær og tok håret opp i hestehale. Jeg hører at en bil ankommer gårdsplassen. Er det Becky?

Uffda! Denne delen ble også kort :( men jeg har hatt sykt dårlig tid... Kommenter hva dere syns jeg bør gjøre bedre. Har desverre ikke lest gjennom nå heller. Vote på historien om du liker den! Takk for meg :)

UventetWhere stories live. Discover now