Uventet

Kapittel 12

Som de fleste har sett, så har jeg endret bokcover :) Jeg tenkte jeg skulle friske det litt opp:)

Jeg kunne høre politibilene som kom på avstand. En av mennene slo til meg. Hardt. Det ble mørkt.

Jenny's synspunkt:

Jeg våknet, jeg var på sykehuset. I stolene ved siden av meg satt det to leger. De bare satt der og stirde på meg. Jeg prøvde å reise meg. "Du burde legge deg ned igjen, du har en stor hjernerystelse." sier legen. Jeg legger meg ned igjen. "Hvor er de andre?" spør jeg. "Jeg kan hente foreldrene dine." sier den andre legen. "De er ikke foreldrene mine." sier jeg. Legen forsvinner ut. "Det kommer politifolk i dag for å spør hva du husker av hendelsen." forklarer legen. Logan og Lindsay kom inn døra. De så veldig beskymret og slitne ut. "Det går greit altså." sier jeg og smiler. De ser på hverandre og smiler skjevt. De kom og satte seg på sengen min. Lindsay tok hånden min. Vi har en veldig trist nyhet til deg. Jeg ble beskymret. "Både faren, moren og broren din døde i natt." sier Lindsay med tårer i øynene. Verden stoppet et øyeblikk. Jeg ble stiv. Hun klemmer meg. Jeg ville ikke tro det! Jeg hadde sånn nål i hånden. Jeg reiste meg og dro ut nålen. Noen sykepleiere prøvde å ta tak i meg. Jeg tok alle kreftene jeg hadde og prøvde å komme meg løs. Jeg kommer ut døren før det var fem sykepleiere som hadde tak i meg. Jeg ser over gangen, inn vinduet på det rommet over meg. Der lå Becky, hun sov. Jeg vet hvor tungt hun kommer til å ta nyheten. Jeg måtte gjøre det lettes for henne. Og det hjalp ikke akkurat om jeg var som jeg var nå. Jeg stoppet me hva jeg gjor. Jeg bare slapp fra meg alle kreftene jeg hadde, og satte meg på gulvet.

Sykepleierene gikk vekk, og legene som satt på rommet med meg kom. De satte seg ned med meg. Logan og Lindsay satt forsatt inne på rommet. Jeg kunne høre at Lindsay gråt. "Vi prøver og gjøre det så enkelt som mulig for deg og søsteren din." sier hun ene. Jeg gikk inn på sengen min igjen. Jeg prøvde å være så normal som mulig. Lindsay klemte meg nok en gang. "Hvordan blir det etter jeg har vært ett år i USA?" spør jeg. "Har du ikke noen tanter eller onkler?" spør Logan. "Nei, både mamma og pappa var enebarn." forklarer jeg. Lindsay og Logan ser på hverandre, de nikker til hverandre. "Hva er det?" spør jeg. "Vi for bare finne det ut senere." sier Lindsay. Jeg nikker som et svar. 

Det banket på døren. En lege åpnet åpnet døren. Der stod både Hayes, Nash og Cam. Jeg klarte ikke å holde meg. Jeg spratt opp av sengen og hoppet nesten på Cam. Jeg klemte han, han klemte meg. Etter en stund føltes det som om det bare var meg og han. "Jeg hørte de triste nyhetene." sier Cam. Jeg klemte han hardere. Etter en stund slapp jeg tak i han. Etter en stund gikk det opp for meg en ting. HVOR ER HAILEY?!