Uventet

Kapittel 14

Jeg gikk bort til døren og gikk ut. Jeg ble sjokket.

Jenny's synspunkt:Det var en limousine! "Hva skjer?" spør jeg ut i rene luften. Cam kommer ut av en mørk plass og smiler. Han sier ingenting bare åpner døren og venter på at jeg skal sette meg. Jeg blir rød, og jeg bare sier det, jeg blir aldri rød. Jeg setter meg inn og Cam kommer etter. "Hva er det vi skal?" spør jeg. "Husker du den stranden jeg lurte deg til å se?" spør Cam. "Eh, ja?" sier jeg. "Jeg skal vise deg noe, er du trøtt?" spør Cam. For et rart spørsmål spør du meg. Jeg var faktisk lys våken. "Nei jeg er lys våken." svarer jeg. "Bra." sier Cam og smiler. "Hva er det vi skal?" spør jeg. "Du får vente å se." sier Cam. Jeg kjenner at limousinen stopper. Cam går ut og holder døren åpen for meg. Jeg går ut og det er en sti i sanden med telys som merkerer veien. Vi kommer til en plass på stranden der det ligger en kjempe stor pute der det var plass til både meg og Cam. Vi satte oss ned. "Klokken to skjer det noe spesielt, så vi må holde oss våkne til da." sier Cam. "Hvor mye er klokken nå da?" spør jeg. "Den er litt over åtte." sier Cam og smiler. Han skulle visst smile veldig mye i dag. Han tok frem en kurv som var laget av strå. Inni kurven lå det en skål med popcorn. Han tok den ut i tillegg til en iPad. "Tok du virkelig med iPaden?" spør jeg skuffet. "Jeg skal bare vise deg noe." sier Cam. Han gikk inn på vine. Han viste meg vinen der jeg sang. DET VAR OVER 16 MILIONER views. Jeg var helt sjokket. Jeg klarte ikke å slutte å smile. "Hvorfor synger du aldri?" spør Cam. "Jeg vet ikke, jeg føler meg ikke så god." sier jeg. "Du er jo kjempe flink!" sier Cam. Jeg ble glad. "Tusen takk!" sier jeg. Jeg kjenner jeg rødmer igjen. Jeg hadde helt glemt at jeg satt i en fin kjole, at vi satt på en stor pute og at vi satt ute. 

Når klokken nærmet seg eleve begynte jeg å bli trøtt. Jeg kjente at øynene vil lukke seg, men jeg måtte jo holde meg våken til to. Jeg klarte virkelig ikke å holde meg våken. 

Cam's synspunkt:

Jeg så at hun var trøtt. Øynene hennes lukket seg sakte men sikkert. Hun merket det sikkert ikke selv, men hun la hodet på skulderen min. Hun sovnet og jeg lot hun sove. Jeg kunne heller vekke henne i to tiden. Jeg følte litt ^deja vu^ til den gangen da vi satt på flyet da jeg møtte henne for første gang. Jeg gikk inn på mobilen og gikk inn for å se på bilder. Jeg kom til det bilde jeg tok med henne den gangen. Hun er fortsatt like søt. Jeg måtte le av noe. Jenny snakket i søvne, men hun begynte plutselig og svette. Jeg ble bekymret og bestemte meg for å sende melding til Hailey. 

Til Hailey: Hei! Jeg sitter på stranden med Jenny, hun sovnet og plutselig så begynte hun og svette. Er det noe spesielt?

Hailey svarte ganske raskt.

Fra Hailey: Hei! Etter at familien døde har Jenny hatt et par mareritt. Hun drømmer fæle ting og føler seg redd. Hun kan våkne med høy puls, så ikke bli skremt av det. Bare la hun føle at hun er trygg. Lykke til videre! PS: Ikke gå for langt, Jenny har aldri hatt en kjæreste. Gjør det perfekt. Ikke diskuter med meg at du ikke er forelsket, for jeg vet at du er det. Snakkes senere!

Jeg måtte smile av meldingen fra Hailey. Hvordan skjønte hun alt. Jeg satt og så utover havet. Jeg bestemte meg for å ta et bilde av meg og Jenny, mens hun sov. Jenny begynte å snakke i søvne igjen etter en time eller to. Hun sa mye sånn: "Nei! Stopp! Det var ikke min feil!" Jeg kjente at hun skalv og svettet. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Hun våknet i sjokk. Hun var andpusten og svett. "Unskyld, unskyld og unskyld!" sier hun. "Hvorfor unskylder du deg?" spør jeg på en rolig måte. "Jeg gjør jo alt feil!" sier hun. "Ro deg ned, ikke si mer, bare se på himmelen." sier jeg. Begge ser opp mot himmelen og rundt hundre stjerneskudd kom på himmelen. "Klokken er to og det var dette jeg ville vise deg." sier jeg til Jenny. Jenny ser meg inn i øynene og klemmer meg. Jeg fikk tusen sommerfugler i magen. Vi klemte lenge, da en telefon ødela alt fordi den begynte å ringe. 

Jenny's synspunkt:

Telefonen min ringte. Selvfølgelig. Akkurat nå. Det var Hailey. "Hei!" sier hun. "Hei?" sier jeg. "Jeg tror dere bør komme hjem før det blir for sent." sier Hailey til meg. "Ok, vi begynner å gå hjem snart." sier jeg. Jeg legger på og forklarer Cam det. Han var enig. Han pakket alle tingene og vi begynte å gå hjem. Vi kom til døren der jeg skulle inn. "Du kan sikkert være med inn?" sier jeg. "Det går fint, vi kan snakkes i morgen." sier Cam. Det ble litt kleint, men Cam gidde meg en klem for at det ikke skulle bli for kleint. Jeg gikk inn døra og var i kjempe godt humør.

Hailey's synspunkt:

Etter at Cam og Jenny hadde gått, satt jeg, Becky, Hayes og Nash og snakket. Vi diskuterte om Cam og Jenny var forelsket. Vi var alle enige om at de hadde vært søte sammen. Vi satt egentlig bare å snakket i sånn timesvis. Det var utrolig kjekt da. Jeg syntes faktisk også at Becky og Hayes fikk god kjemi. Når klokken nærmet seg tolv gikk Nash og Hayes hjem fordi de var trøtte. Jeg og Becky bestemte oss for å være våken til Jenny kom hjem. Når klokken var litt over to, ringte jeg Jenny. Jeg syntes det var på tide å komme hjem. Etter 20 minutt gikk døren opp. Det var Jenny. Hun var i en helt annen verden. Hun sa ikke en gang hei, hun bare gikk og smilte mens hun gikk opp trappen. Jeg så på Becky, vi måtte le. Vi lo oss til døden. Vi hadde aldri sett Jenny slik før. Vi bestemte oss for å gå og snakke med henne. Vi banket på døren og gikk inn. Hun hadde skiftet til joggebukse og t-skjorte. "Hvordan var det?" spør jeg til Jenny. "Det var  helt greit." svarer hun. Nå var hun tilbake til virkeligheten. Der hun skjuler hva hun føler. Dørklokken ringer. Jeg gikk ned trappen og åpnet, Hailey stod bak meg. I døråpningen stod Cam?