7| «Jeg liker ikke kaviar»

1.1K 36 0
                                    

«Shit,» sa jeg da bilen jeg befant meg i parkerte foran et gigantisk bygg. Man kunne se på bygget og bilene som sto på utsiden at dette var en skole kun for de med mye penger.
Jeg elsker virkelig snobbete rike folk.
Merk sarkasmen.

Det sto noen gutter på utsiden av døra. Jeg trodde dette var en skole kun for jenter, men der tok jeg visst feil. De hadde alle på samme skoleuniform. Den besto av en hvit skjorte. Buksa og jakka var mørkeblå med hvite detaljer her og der, og så var det skole logoen som var plassert på høyre side over brystet.
Gleder meg allerede til å gå i den hver dag...ikke faen.

De hadde blikket klistret på meg i det jeg gikk mot inngangen. Hvorfor var de egentlig oppe så sent? Det var jo midt på natta.
«Stirr litt mer da,» sa jeg sarkastisk i deres retning før jeg gikk innn døra. Jeg så en lærer plutselig komme ut av døra og kjeftet på dem at de skulle gå tilbake til rommene sine.

Det så ut som innsiden av et slott. Høyt tak. Hvitt marmor gulv. Lysekroner som fortsatte videre gjennom den store hallen jeg nå befant meg i. Det minte meg litt om lobbyen til et fancy 5 stjerners hotell.

«God kveld,» sa en stemme bak meg. Jeg snudde meg og så en slank dame med mørkebrunt hår og brune øyne. Hun sa snill ut og det så ut som hun var i 40 årene.
«Du må være miss Kardson». Hun smilte varmt til meg og jeg nikket.
«Jeg er Julia Everdeen - rektor på Abbey Green Manor» sa hun og strakte ut hånden sin for å hilse. Jeg tok tak i hånden hennes.
«Men elevene her henvender seg til meg som miss Everdeen». Med andre ord: elevene skulle vise henne respekt.
Jeg nikket og slapp hånden hennes.
Hun tok meg med rundt omkring i bygningen og bablet i vei om alt og ingenting som jeg måtte vite om skolen. Jeg brydde meg veldig lite om hva hun hadde og si, derfor nikket jeg bare til alt hun sa. Det teite var at jeg hadde to store kofferter som jeg måtte slepe med meg overalt.
Vi gikk inn i en korridor fylt med dører på en lang rekke på hver side. Da vi sto foran rom 34 ga hun meg en nøkkel.
«De andre romkameratene dine sover nok så prøv å ikke vekk dem». Æsj. Jeg visste jeg måtte dele rom, men jeg var ikke veldig engasjert ved tanken.
«Frokost i morgen klokken 8,» var det siste hun så før hun gikk videre nedover gangen.

Jeg satte nøkkelen i nøkkelhullet og vred om.
Da jeg sto midt i rommet så jeg at det var fire senger. Tre av dem var fylt. Yay! Gleder meg allerede til å bli kjent med disse jentene og lage et vennskap som varer livet ut!
Ikke faen.

Jeg dro koffertene inn og skiftet til pysj.
«Hvem er det som bråker så?» spurte plutselig en stemme. Jeg så en blond krølltopp sette seg opp i senga. Jeg ignorerte henne og la meg ned i den ledige senga.
«Er du Violet Kardson?» spurte hun.
Jeg nikket. «Hvorfor kommer du midt i semesteret?»
«Fordi jeg kan,» svarte jeg kort. Hun svarte ikke med engang.
Jeg avbrøt henne før hun fikk sagt noe.
«Jeg skal sove,» sa jeg og la meg med ryggen mot henne og lukket øynene. Jeg er ikke her for å få venner. Jeg er kun her for å redde mitt eget skinn og spise fancy kaker.

***

Jeg så misfornøyd på skoleuniformen min i speilet. Den ligner på guttene sine, kun at jentene hadde skjørt i stede for bukser.
For første gang etter jentene hadde hilst på meg klarte de endelig å holde kjeft.

For første gang etter jentene hadde hilst på meg klarte de endelig å holde kjeft

Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
Under fasadenWhere stories live. Discover now