Under fasaden

34| Jack Hillman

Nolan P.O.V

Hayey hadde snakket lenge med meg om masse bullshit. Da jeg kom tilbake til dansegulvet var Violet borte.
"Hun er vel et annet sted, med en annen gutt," hvisket Hayley i øret mitt.
Jeg så surt på henne. "Hold kjeft".
Jeg skulle til å gå, men hun grep hånden min og dro meg bakover. Jeg så sjokkert på henne.

"Hva må jeg gjøre for å få oppmerksomheten din!" skrek hun høyt.
"Helvete. Alle hører deg," sa jeg tilbake.
Hun lo bittert og dro hånden gjennom det bølgete håret sitt.
"La dem høre, Nolan! Du gir meg ikke noe annet valg en å snakke med faren din. Jeg tror vi begge vet hva han syntes om dette".

Jeg ble illsint av ordene hennes. Hun visste godt at jeg hadde hatt en tøff barndom hvor faren min kontrollerte livet mitt, og likevel velger hun å sette meg i en posisjon hvor jeg mest sannsynligvis kommer til å bli skam slått. Jeg hadde ikke hatt noe i mot forlovelsen mellom meg og Hayley før, men nå som Violet kom var det annerledes.

"Wow, Hayley. Jeg kjenner deg ikke lenger engang," sa jeg.
Hun så såret på meg.
"Hva? Du kjenner ikke meg? Jeg kjenner ikke deg, Nolan. Vi skal ha en fremtid sammen, et liv og så gjør du dette mot meg. Fy faen du burde skamme deg!" Jeg så rundt meg for å se om noen hadde hørt samtalen vår. Ingen hadde det.
"Jeg vet. I fucked up. Jeg skal fikse det," sa jeg. Hun så litt mindre sur ut nå.

Jeg gikk vekk fra henne mot trappa til andre etasje. Plutselig fikk jeg øye på William. Han støttet Violet nedover trappa. Jeg klarte ikke å ikke legge merke til blodet på hånden hans. Violet så sliten ut. Det lange brune håret var bustete og det så ut som om hun hadde grått. Hun så for det meste ned i bakken. Som om hun ikke kalrte å løfte hodet. Jeg skjønte med engang at noe var feil. Veldig feil. Jeg møtte blikket til William. Han sa forbanna ut og jeg lurte på hva i huleste det var som foregikk.

"Violet?" spurte jeg.
Hun så litt opp før hodet hennes falt ned igjen. Jeg snudde meg mot William. Selvom jeg var sur på han for å true meg med å si Violet hemmeligheten min måtte jeg vite hva som hadde skjedd.

"Hva...hva skjer?" spurte jeg. William sukket. "Hun har åpenbart fått i seg noen sterke saker. Og det er kanskje noe du burde vite..." sa han og kjeven hans strammet seg.
"Hva? Hva burde jeg vite?" sa jeg og så bekymret på Violet. Hun så ikke frisk ut.
"Jack. Jack Hillman, prøvde å...La oss bare si det var bra jeg kom meg inn i rommet," sa han lavt så ingen andre skulle høre det.

Jeg skjønte med en gang hva han mente. Sinnet jeg følte nå var ulikt noe annet sinne jeg noen gang før har følt. Større enn det sinne jeg fikk da faren min slo meg som guttunge fordi jeg ikke fikk gode nok karakterer.
"Faen. Jeg skal drepe den drittsekken," sa jeg og spurtet opp trappa. Jeg hørte William rope noe etter meg, men jeg hørte ikke etter. Hvordan våget han? Hvordan våget Jack Hillman å røre min Violet? Jeg braste inn i rommet hvor han akkurat hadde kommet seg på beina. Han hadde et sår på kinnet, så jeg skjønte at William hadde gitt han en omgang med slag, men det var ikke nok. Det kom aldri til å bli nok. Ikke etter det han hadde gjort. Han sendte meg et blikk som om han skjønte hva som kom nå. Jeg slo en kraftig slag i kjeven han, før jeg dyttet han inn i veggen.

Jeg satte kneet i magen hans så han falt ned på bakken. Så sparket jeg. Slo. Slo. Sparket. "Nolan!" ropte noen fra døra. "Ey Nolan stopp!". Noen rev meg vekk fra Jack. Jeg snudde meg fort rundt for å se hvem som forstyrret meg. Det var Cayden.
"Hva faen driver du med. Fortsetter du sånn så dreper du han," sa han og så på meg med store øyne. "Ja, det er meningen," sa jeg og gikk tilbake mot Jack, men Cayden blokkerte veien. "Se på han. Han har sikkert en brukket nese og flere brudd. Jeg vet ikke hva han gjorde men-" jeg avbrøt han "han prøvde å voldta Violet for helvete!"

Cayden ble helt stille. Han kastet et kaldt blikk på Jack.
"Du kommer til å angre på det hvis du fortsetter," sa Cayden lavt.
Uansett hvor mye jeg hatet han for å si det, så hadde han rett. Det kom til å få konsekvenser. Jeg gikk bort til Jack og så ned på han. Han pustet tungt og blødde flere steder. Jeg satte meg på huk ved siden av han og kjempet trangen til å kvele han.
"Hvis jeg noen gang ser deg i nærheten av Violet igjen, så dreper jeg deg". Så reiste jeg meg og gikk ut av rommet.

-----------------------------------

Kort del, men det kommer mer i morgen (;