Under fasaden

33| Takk

Violet P.O.V

"Halla," sa en mørk stemme bak meg. Jeg snudde meg og så en smilene Cayden med en flaske vodka i hånda. Amelia sto ved siden av han og han hadde hånda rundt hofta hennes. Det lange krøllete mørke håret hennes lå glansfull over skuldrene og hun hadde på en rød leppestift. Den passet bra inntil det latinamerikanske utseende hennes. Hun nikket kort til oss.

"Hei," sa Jane og jeg nesten synkronisert.  "Det er masse drikke på kjøkkenet," sa han og pekte i en retning. Vi gikk gjennom stua for å komme til kjøkkenet. Det luktet røyk i stua og jeg vet ikke om foreldrene til Cayden kom til å bli så fornøyd når de kom hjem. Det var ganske mange her, og det kom stadig flere inn døra. Nolan og Lucas tok en shot ved kjøkkenbenken akkurat da vi kom inn i rommet.

"Har dere to ekstra glass," sa jeg. De sto med ryggen mot oss, men snudde seg fort da de hørte stemmen min. Jane gikk bort til Lucas og han la armen over skuldra hennes. "Hei," sa Nolan og kom bort til meg. Han plasserte hendene sine på hver side av kjeven min og plasserte et lett kyss på leppene mine som fikk meg til å smile. "Meg og Lucas er på vår andre runde," sa han og snudde seg mot Lucas og la hånden over skuldra mi. "Fikser du et glass til Violet". Lucas nikket og fylte opp fire glass. Vi hevet glassene før vi helte dem ned. Jeg så Jane hoste litt. Hun var ikke så vant til å drikke.

Anabelle P.O.V

Jeg fikk øye på et isblondt hår som bare kunne tilhøre William. Han sto ved trappen til andre etasje i en svart skjorte som han hadde brettet opp på armene. Han var alene og så seg rundt, sikkert etter de andre guttene. Hvordan kunnne han se så bra ut uten å prøve engang? Blikkene våre møttes og det føltes som om all luften ble slått ut av meg.

Jeg smilte svakt. Han så bare på meg med et tomt blikk før han gikk inn i spisestuen. Da han hadde danset med Violet på Sesongfesten hadde jeg følt en ukontrolert sjalusi og hat. Hat for Violet. Var det noe mellom dem? Det var nettop derfor jeg ville fullføre planen. Hvis Violet lå med en annen gutt kom det til å knuse Nolan og han ville hate henne, og William kom til å miste all respekt han noen sinne har hatt for henne.

Jeg fulgte blikket til Hayley. Hun så på noen som kom ut fra kjøkkenet. Der kom Violet og Nolan. De gikk ut på stuegulvet foran oss og begynte og danse blandt de andre ungdommene.

«Hvordan skal vi egentlig få Nolan vekk fra Violet? Han er jo som en vaktbikkje for alle gutter som nærmer seg,» sa jeg til Hayley.
Hayley hevet et bryn og tenkte seg om.
«Jeg fikser det,» sa hun målrettet og gikk rundt dansegulvet. Jeg skjønte ikke hva hun prøvde å gjøre, men hun klarte å få øyekontakt med Nolan. Han så med en gang stresset ut. Hun pektr på Violet og så på mobilen sin. Han trodde vel at hun skulle sende ut rykte på nettet eller noe, fordi Nolan fortet seg og unnskylde seg til Violet før han gikk av dansegulvet.

Hun danser videre alene. Alt gikk som planlagt. Nesten litt for enkelt.
«Violet har ikke drikke. Du må skaffe det for å putte dopet oppi,» sa jeg til Jack. «Og,» sa jeg og så på han så han skulle få med seg hvert ord jeg sa. «Husk å film henne. Da har vi bevis. Når Nolan ser det er hun ferdig». Han nikket og gikk inn på kjøkkenet. Hvorfor han gjorde alt som Hayley og jeg sa, visste jeg ikke. Kanskje det var mangel på meningen med livet hans?

Violet P.O.V

Siden Nolan måtte snakke med kusina si Kate så danset jeg videre. De hadde jo begge brunt hår og det så ut til at hun også hadde grønne øyne. De lignet ikke. Men trekkene var der.

Musikken var høy, bassen sterk og jeg kjente alkoholen påvirke meg. Det føltes bra å gi slipp på alt. Plutselig dukket en fyr opp foran meg med to shots i hånda. «Hva sier du?» sa han og holdt de opp foran meg. Han hadde nesten svart hår og isblå øyne. Jeg så meg rundt etter Nolan, men fikk ikke øye på han eller kusina hans. Jeg snudde meg tilbake til gutten og smilte. «Sier aldri nei til en shot!» sa jeg høyt for å overdøve musikken. Jeg skulle til å ta den ene shoten, men han rakte meg bevisst det motsatte glasset. Jeg så forvirret på han.
«Jeg har allerede drikt av det andre glasset,» sa han og smilte et perfekt hvitt smil.
«Oja. Okay,» sa jeg og tok glasset. Vi hevet glassene.
«Klar?» spurte han. Jeg nikket.
«1!2!3!». Vi helte ned glassene.
«Whooo. Den der var sterk,» sa jeg som vanligvis ikke reagerer på alkohol.
Gutten bare lo og smilte. Vi satte glassene fra oss på stuebordet og begynte å danse. Jeg lurte på hvor det ble av Nolan. Håper ikke det var noe alvorlig han måtte snakke med kusinen sin om. Det skadet vel ikke å danse litt med denne fyren. Det var jo bare uskyldig dans. Ikke noe mer.

Det føltes som om musikken ble utydelig. Jeg kunne ikke lenger synge ordentlig med til teksten. Synet ble tåkete.
«Jeg...» pøvde jeg å si til gutten «jeg er...er litt svimmel,» fikk jeg frem. Balansen var dårlig. Jeg hadde vel drukket for mye. Plutselig husket jeg ikke hvor mye jeg hadde drukket. Han la armen rundt meg for å støtte meg.
«Kom. La oss gå opp,» sa han til meg.
Jeg nikket og lente meg på han.

Jeg fikk ikke med meg så mye av omgivelsene. Bare farger som suste forbi. Noe gikk oppover. Som om jeg fløy. Jeg så ned og skimtet trappetrinn. Jeg ville bare sove.

Før jeg visste ordet av det lå jeg på noe mykt. Jeg dro hånden over overflaten. En seng. Jeg hørte en dør bli lukket og så låst. Jeg klarte å se opp. Gutten som jeg ikke engang visste navnet på begynte å kneppe opp skjorta hans.
«Hva gjør du?» mumlet jeg. «Dette er min seng. Finn deg en annen».
Jeg hørte han si «kan vi ikke dele?» før han satte seg ved siden av meg. Øynene mine holdt på å gli igjen. Hvor mye hadde jeg egentlig drukket?
Jeg kjente en varm hånd på magen min. Gutten begynte å dra i toppen min. Jeg skjønte ikke hva han drev med. Jeg skulle jo sove.
Jeg snudde meg litt, men da grep han tak i armen min og presset den ned mot senga.
«Hva fa-» mer rakk jeg ikke si før han presset leppene sine mot mine. Dette hadde jeg overhodet ikke lyst til. Jeg prøvde å dytte han vekk, men jeg hadde ingen krefter. Jeg var svak. All energien jeg hadde hatt tidligere var borte. Tre tanker klarte jeg å tenke. Denne gutten prøver seg. Jeg kan ikke stoppe han. Jeg kunne ønske Nolan kom og reddet meg og holdt meg inntil han i en varm og trygg klem. Men Nolan var ikke her. Jeg var alene. Jeg syntes å høre noen dra i dørhåndaket, men døra var låst. Ingen kunne redde meg.

Gutten åpnet belte sitt og jeg ba om at han skulle stoppe. Han bøyde seg over meg igjen og prøvde å få av meg toppen. Akkurat da ble døra revet opp og akkurat da jeg trodde gutten skulle kysse meg igjen var han ikke lenger over meg. Jeg klarte å dra meg opp og så at han lå på gulvet. Over han satt en gutt og slo harde slag i ansiktet hans. Jeg var kvalm. Jeg så blondt hår. Isblondt. William. William reiste seg. Gutten ble liggende. Jeg satt sjokkert i sengen. William fortet seg bort til meg og la hendene rundt ansiktet mitt. De havblå øynene hans lynte av sinne og han hadde blod på knokene.

Blikket hans myknet og han så bekymret på meg. «Herregud Violet hvis jeg hadde visst hva som skjedde...jeg hørte deg snakke...Går det bra?» spurte han annpusten.
Jeg kjente tårene komme frem i øynene mine og trille ned på hendene hans. Jeg slang meg rundt halsen hans og klemte han. Han virket sjokkert, men la fort armene rundt meg.
«Takk,» presset jeg frem.