Under fasaden

8| Fucka sosialt system

Jeg gjemte røyken bak ryggen da jeg snudde meg. En gutt sto foran meg. Han var litt høyere enn meg og hadde brunt bølgete hår og grønne øyne. Håret hans var bustete og jeg fikk lyst til å reise meg og fikse på deg.

Jeg sa ikke noe. Jeg ventet på at han skulle si noe. Kanskje han ikke hadde sett det?
«Jeg kan lukte det,» sa han til slutt. Shit. Dette kunne få meg kastet ut herfa og jeg trenger å være her.
Jeg reiste meg fra steinen og så bedende på han. Når jeg sto nærmere så jeg at han hadde noen få fregner på nesa. Det var egentlig litt søtt. Nei det var ikke søtt...Violet skjerp deg!
«Vær så snill. Ikke si noe,» sa jeg så sukkersøtt som jeg kunne. Det var vel sånne jenter disse guttene likte. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde sagt 'vær så snill' til noen.
Han så ut til å ignorere det jeg sa og studerte meg heller fra topp til tå.
«Hvem er du egentlig? Jeg så deg i matsalen til frokost, men jeg har aldri sett deg før». Kanskje han ikke skulle sladre likevel?
«Violet. Violet Kardsson. Jeg er ny her. Og du?». Det var slitsomt å prøve å snakke som en av jentene her, så derfor skiftet jeg heller over til normalt toneleie.
«Nolan Hamlingthon,» sa han med et skjevt smil. Han strakte ut hånden sin mot røyken min.
Jeg sukket og ga den til han. Da jeg trodde han skulle gå og kaste den, sjokkerte han meg og tok et drag. Jeg så sjokkert på han.
«Hva?»
Jeg blunket litt. «Nei, jeg trodde bare alle var helt perfekte og snille barn her».
«Ikke alle av oss».
Han virket egentlig som en fyr jeg kunne hengt med, men jeg var ikke her for å få venner.
I tillegg hadde han en slags utstråling som fikk meg til å tenke at han var høy på seg selv, noe jeg ikke likte.
Jeg så vekk og ignorerte den lille hendelsen som akkurat hadde skjedd.
«Hvis du ikke skal sladre så har vi ikke noe mer å gjøre her,» sa jeg og snudde på hælen. Jeg så ikke reaksjonene hans, men jeg kunne føle at han ikke hadde forventet det. Jeg lot han stå igjen der i skogkanten med røyken min i hånda.

***

«Hvor ble det av deg?» spurte Christina da jeg møtte henne i gangen. Jeg ville egentlig svare henne 'det har du faen ikke noe med', men hvis jeg skulle klare å bli her måtte jeg prøve å blende inn.
«Jeg tok meg bare en tur rundt bygget for å bli litt bedre kjent,» sa jeg og sendte henne mitt fakeste smil. Det var tre ting jeg var flink til: åpne safer, ikke vise følelser og lyve. Dette gjorde meg derfor til en ganske god skuespiller.

Nå var det tid for min andre time på denne skolen. Vi hadde naturfag og jeg fant ut at Kimberly også var i samme klasse. Jeg likte henne egentlig ikke, men jeg skulle prøve å fikse det mellom oss. Hvis jeg hadde sett meg selv nå for en uke siden så hadde jeg kjeftet på meg selv. Jeg brydde meg aldri om andre. Jeg ville ikke bli venn med Kimberly, jeg ville bare ikke ha noen fiender heller, det ble bedre hvis jeg bare var her.

Alle i klassen så på meg da jeg gikk og satt meg ned ved siden av Kimberly. Hun så så vidt opp på meg.
Jeg begynte å snakke til hennne.
Hun var litt bitchy i starten og jeg måtte bite tennene sammen for å ikke klikke på henne, men etterhvert ble det ikke så ille.
Okay, Kimberly er ikke lenger en fiende, men jeg er ganske sikker på at hun ikke liker meg.
Faen også måtte jeg også huske på å ikke banne fordi man kunne tydeligvis få anmerkning for det. Det var noe jeg ville prøve å unngå.

Resten av timen var drit kjedelig og jeg satt bare å studerte alle folkene i klassen som jeg aldri hadde sett før. Det ringte endelig ut og jeg så på planen min at jeg hadde matte. Fy faen.
Jeg HATER matte.

Ingen jeg kjente hadde matte. Jeg kastet et blikk over rommet og så at bakerst i klasserommet ved siden av en gjeng med gutter var det en ledig plass.
Jeg gikk gjennom rommet uten å kaste et eneste blikk på alle som så på meg.
Jeg slang meg ned på pulten bakerst og så på guttene som satt ved siden av meg. De så ikke på meg. Den var ny.