Under fasaden

35| Sannheten svir

Violet P.O.V

"Violet?" Det er mitt navn. "Violet. Våkn opp". Jeg åpnet øynene. Over meg sto Christina. "Hva er det?" spurte jeg. "Det er skole i dag," sa hun. Jeg satte meg opp. Jeg hadde hodepine. "Fantastisk," mumlet jeg sarkastisk for meg selv. Jane og Kimberly var allerede godt i gang med å kle på seg. Jeg visste allerede at denne dagen kom til å suge.

Jeg følte meg dritt så jeg tok meg en dusj. Jeg sminket meg, mest for å dekke over de mørke ringene under øynene mine. Jeg tok på meg skoleuniformen og satte håret opp i en høy hestehale.

Jeg gikk alene nedover gangen. Hadde ikke snakket med Max etter festen. Han visste hva som hadde skjedd. Han hadde sendt meg masse meldinger, men så hadde han stoppet. Han skjønte vel at jeg ville være litt alene. Jeg åpnet den store døra som var mellom gangen hvor rommene var og den faktiske skolen. Da jeg kom ut i den store gangen myldret det av elever. Jeg gikk rett bort til skapet mitt. Hodet mitt dunket fortsatt etter festen. Jeg må ha fått i meg noe annet enn alkohol. Jeg var trøtt og følte meg egentlig sur før dagen i det hele tatt hadde startet.

Jeg møtte blikket til en jente som sto ved døra til jente toalettet. Det var hun fra festen. Kusina til Nolan, Kate. Det brune håret hennes stoppet rett over brystet. Perlekjede hun hadde på seg passet til perleøredobbene. Hun så litt på meg før hun gikk inn på toalettet.

Jeg tok ut matteboka og visste allerede at jeg ikke kom til å klare å følge med i timen. Jeg gikk inn i klasserommet. William satt allerede på dobbelt pulten. Det var ingen andre i klasserommet bortsett fra han. Jeg satte meg ned på plassen ved siden av han. Egentlig så ville jeg bare gå tilbake til rommet mitt å grave meg ned i dyna.

"Du er tidlig ute," sa jeg.
"Jeg fikk ikke sove," sa han. Jeg så at han hadde mørke ringer under øynene og han hadde tatt av seg den mørkeblå jakka som hørte til skoleuniformen. Den hang over stolen bak han og de hvite ermene på skjorta var brettet opp.

"Hvordan går det med deg?" spurte han. Jeg hadde århundrets værste hodepine. "Greit. Hvis ikke...hvis ikke du hadde kommet-" han avbrøt meg "men det gjorde jeg". Jeg nikket.

"Tok du noe på festen?" spurte han meg.
Jeg ristet på hodet.
"Jeg husker ikke helt tydelig, men jeg husker at jeg tok en shot på dansegulvet," sa jeg og irriterte meg over hvor dårlig hukommelsen min var.
«Ga Jack den til deg?» spurte han.
«Ja».
Han så rett frem og det var som om hele fjeset hans forandret seg. Han hevet øyenbrynene. «Fy fa...» mumlet han.
«Hva er det?» spurte jeg. Han så plutselig på meg som om han hadde glemt at jeg satt ved siden av han. Han reiste seg.

«Jeg må gå». Han fortet seg å ta jakken fra stolen og gikk ut av klasserommet.
Jeg satt igjen forvirret i det de andre elevene kom inn i klasserommet. Hva skjedde nå?
Nolan dukket opp foran meg. Jeg hadde ikke engang lagt merke til at han kom inn.
Han strøk hånden over håret mitt. Alt jeg kunne tenke på var hva William skulle. Jeg hadde en følelse av at det var noe med Jack.

Akkurat som om jeg var i en transe reiste jeg meg opp. Nolan prøvde å legge hendene sine på kjeven min, som han så ofte gjør, men jeg stoppet han.
«Jeg må bare sjekke noe,» sa jeg.
Han så bekymret ut.
«Er alt bra?» spurte han og rynket brynene.
«Ja,» sa jeg og kysset han lett på leppene. Nå var det jeg som holdt hendene på kjeven hans «jeg kommer straks tilbake».
Han tok hånden min og så alvorlig på meg.
«Lover du?» spurte han. Hva mente han? Han sa det som om vi aldri kom til å sees igjen.
Jeg klemte hånden hans.
«Jeg lover».

Så slapp jeg taket.

Jeg måtte se hva William skulle. Jeg vandret rundt i korridorene. Dette var umulig. Denne skolen var gigantisk til å ha så få elever. Til slutt endte jeg opp foran skapet mitt. Jeg lente ryggen inntil det og lukket øynene. Akkurat da hørte jeg høye stemmer. Jeg åpnet øynene og så døra til kjemi rommet stå på gløtt. Jeg gikk sakte bort. Det første jeg så gjennom dørsprekken var blondt hår. Isblondt og Barbie-blondt.