Violet P.O.V
Jeg var ikke helt sikker på dansetrinnene, men etter Nolan hadde vist meg dem var det ikke så vanskelig.
«Du som sa du ikke kunne danse,» sa Nolan. Han virket glad og det gjorde meg glad også.
«Jeg kan fortsatt ikke danse».
Han svingte meg rundt.
Han ga meg et blikk som for å si at han var uenig.Etter flere danser begynte jeg å bli sliten i bena.
«Kan vi ta en pause?»
Han nikket. Jeg tror han også var enig i at en pause passet bra.Vi gikk bort til Max og Kimberly som sto ved drinkene.
«Har du ikke vært på dansegulvet ennå, Max?» sa jeg litt ertene og dultet han i armen. Jeg visste utmerket godt at han hatet slike anledninger og aldri i verden om han kom til å danse. Han sendte meg et 'hahah veldig morsomt' blikk.Kimberly sendte meg et litt stygt blikk. Hun har vel prøvd å få Max til å danse i hele kveld.
Hun flyttet blikket til Nolan og så på han med beundrene øyne. Jeg visste at hun alltid hadde hatt et lite crush på Nolan, men det at hun i tillegg tok seg friheten til å sjekke han ut når jeg sto her var noe annet.«Violet?» sa hun med en altfor sukkersøt tone.
«Ja?» Sa jeg litt småirritert over nærværet hennes.
«Kunne jeg lånt eskorten din litt? Bare en dans? Jeg har stått her i hele kveld,» sa hun som om det liksom var synd på henne.
Den sleipe heksa.
Jeg så på henne med smale øyne. Vanligvis ville jeg ha sagt at hun skulle pelle seg vekk, men jeg følte at hun presset meg opp i et gjørne. Uansett så var jeg ikke i humør for drama i kveld.
Jeg så på Nolan. Han sendte meg et litt 'jeg vil ikke, men hvis det gjør situasjonen bedre så kan jeg gjøre det for deg'.
Jeg så takknemlig på han.
«Greit. En dans,» sa han og rakte frem hånden sin, men han smilte ikke.
Hun tok den litt for ivrig og så gikk de mot dansegulvet.«Den lille bitchen,» sa jeg lavt.
«Ser ut som hun er ute etter fyren din,» sa Max.
«No shit,» sa jeg. Det var ikke akkurat noe overraskelse at hun crushet på han.
Jeg var ikke videre bekymret over den lille dansen deres, fordi jeg visste at hun ikke var Nolans type. Lite visste hun det, men det var vel kanskje det som var det morsomste: at hun hadde håp, men det kom til å bli knust ganske snart. Payback for å stjele daten min.«Blir du med ut å ta en røyk?» spurte Max.
«Jeg...jeg røyker ikke lenger,» svarte jeg. Jeg har ristet vanen av meg når jeg ha vært på Abbey Green Manor.
Han så sjokkert på meg.
«Wow, dette stedet har virkelig forandret deg,» sa han og jeg ble redd for at han ikke likte det.
«Men røyk dreper uansett, er det ikke det de sier?» sa han med et smil og jeg skjønte at ingenting var forandret mellom oss. Jeg var glad i han for det. Unsett hva jeg gjorde så støtter han meg.
Han hintet mot døra og så gikk han ut av salen.Så der sto jeg igjen alene.
William P.O.V
Jeg kastet et blikk over lokalet for å se hvor Anabelle befant seg. Man kunne aldri være helt sikker på hva hun kunne finne på i slike situasjoner. Jeg spottet henne på den andre siden av rommet. Ved siden av henne sto Hayley. Jenta var et vrak. Jeg kunne se helt herfra hvordan hun desperat prøvde å tørke bort tårene så ingen skulle se sannheten. Nemlig den at hun var knust.
Anabelle sto ved siden av henne og prøvde å roe ned situasjonen. I forhold til alle andre falske venner Anabelle hadde, så var det noe annet med forholdet hennes til Hayley.
Faktumet var at uansett hvor manipulerende, slem og til tider barnslig Anabelle var så brydde hun seg om Hayley. Jeg kunne se det.
Det var ikke en påtvunget oppførsel eller noe hun gjorde for å få mer status. Hun gjorde det fordi hun ville det.Jentene så ut mot dansegulvet. Jeg fulgte blikket deres. De så på Nolan. Den drittsekken.
Jeg måtte finne en måte å få snakket med han på før Anabelle gjorde det.
Hvordan han kunne gjøre noe sånt mot Hayley, og mot Violet i tillegg var utenfor min...
Noe sjokkerte meg. Nolan danset med Kimberly? Romkameraren til Violet. Hvorfor i alle dager ville han noen gang sagt ja til det? Det har virkelig rablet for han nå.Jeg så bort på bordet med drinker.
Hun sto der alene. I den vakre lysegrå kjolen sin. Hun sippet forsiktig av drinken sin og fulgte med på Nolan som motvillig danset med Kimberly. Det lange lysebrune håret hennes lå løst over ryggen hennes i løse krøller.Det så ut som hun prøvde å underholde seg selv ved å studere glasset, men sannheten var at hun kjedet seg.
Instinktivt gikk jeg mot henne.
Jeg stoppet litt da jeg kom nærmere for å tenke over hva jeg nettopp gjorde. Samme kan det være, tenkte jeg og så gikk jeg helt bort til henne.Det så ut som hun ikke forventet at jeg skulle komme opp til henne. Det gjorde ikke jeg heller. Jeg sa ikke noe. Bare så på henne.
Fy faen hun var vakker.«Hei,» sa hun. Stemmen hennes hørtes forsiktig ut, som om hun var redd jeg skulle falle sammen vært øyeblikk. Faen. Hun tror vel sikkert at jeg er en sånn svak person som ikke takler å snakke om søsteren sin. Hun døde. Det var jævlig, men jeg kom meg gjennom det.
Jeg ville ikke at Violet skulle se på meg som en dyr vase som kunne knuse. Hvorfor jeg i det hele tatt brydde meg om hva hun tenkte, var jeg ikke helt sikker på. Eller kanskje jeg bare fortrengte det. Herrregud, du overtenker alt. Bare rett deg opp og si noe.«Hei,» sa jeg, ikke like selvsikkert som jeg hadde håpet på. For å vise henne at hun ikke trengte å oppføre seg anderledes rundt meg tok jeg glasset ut av hånden hennes og drakk resten av drinken hennes. Hun så sjokkert på meg. Jeg smilte og satte glasset ned på bordet bak henne.
Jeg rakte hånden ut mot henne.
«Vil du danse?»De hasselbrune øynene hennes så en smule forvirret ut før hun smilte og tok meg i hånden.
«Gjerne».———————————————————-
Vil bare takke deg som leser boka mi og jeg håper du finner den underholdene.
Kommentarene deres er veldig motiverende!
Jeg prøver å skrive kapittlene så fort som mulig, men har ikke alltid så mye tid (;
![](https://img.wattpad.com/cover/153956099-288-k947396.jpg)
BẠN ĐANG ĐỌC
Under fasaden
Lãng mạn«Fordi,» sa han og tok røyken ut av fingrene mine som kun var et par cm fra kinnet hans «jeg hadde hatet å se deg med en annen fyr». Sakte tok han enda et drag og blåste røyken i fjeset mitt så jeg kunne smake det. Han var så nærme og det var en int...