Mon Ange - Bok 1

Kapittel 7

Kapittel 7

Ulykken

Jeg setter meg sammen med Runar, Preben og Jonas i lunsjen. Jeg kaster et blikk bort mot Amras og kjenner jeg blir irritert. Han ditcha oss. Ikke at han hadde fått vært sammen med oss, men likevel. Det han hadde sagt i går er sårende for stoltheten min, og hvis det er slik at Runar er skjev, og liker Amras, så synes jeg i hvertfall det er dårlig gjort. Amras tror han er en jentenes Casanova, og han sitter og flørter åpenbart med Dina. Dina er ei med langt blondt hår, og isende blå øyne. Hun er sånn typisk populær jente. Hun er på toppen av næringskjeden i andreklassen. Amras stryker henne over håret og hun smiler og fniser.

«For en idiot!» Knurrer noen. Jeg snur meg og ser Sara komme haltende mot oss. Hun har vært syk, og da hun kom seg på bena, så greide hun å falle av en hest.

«Hvem da?» Jonas smiler bredt mot henne. Han drar en hånd gjennom det lyse håret og de blå øynene prøver å møte blikket hennes.

«Han derre nye gutten.» Sier Sara og smiler. Hun er kul, og bryr seg ikke om noen, eller om hun sårer noen. Sara har et ganske søtt utsende. Hun har rødlig hår og blek hud. Masse fregner i ansiktet og brune øyne. Hun er passelig høy og slank. Sara hadde lett kunnet utklasse Dina i skjønnhet og sexyhet. Sara trenger ikke sminke, mens Dina ser ut som et troll når hun ikke bruker det. Sara setter seg ned ved siden av Jonas og ser bort på Amras. «Han er ikke så pen heller. Ganske stygg også. Herregud. Han kan bare vanke sammen med de populære. Håper han får et virus og blir stygg som faen. Det fortjener han.»

Jeg legger en hånd over munnen og kveler et lite latterhikst i det Dina og Amras ser bortover hit. Hikstet farer likevel over leppene mine i det Dina og Amras sperrer opp øynene. Runar legger en hånd over munnen min, før jeg bryter ut i latter.

Sara gliser. «Åååh, se så søtt. De likner på to forvirrede frosker.»

Begge åpner og lukker munnen samtidig og jeg vrir meg mot Runar og graver ansiktet mitt mot brystkassen hans for ikke å få fullstendig latterkrampe. Runar holder rundt meg, og kroppen hans rister, mens han holder latteren tilbake. Jeg er så utrolig glad jeg har mine gode venner. Amras har feilet, og jeg er sint på han, men herregud han fortjener det Sara gir ham.

Vi blir sittende og le en liten stund. Amras og Dina ser så dumme ut.

Plutselig ser Preben på meg. «Martha? Er alt i orden?»

Jeg forstår ikke hva han snakker om. «Ja?»

«Det jeg tenker på er siden du og Amras ble gode venner, og jeg tror, eller lurer på om dere to var sammen.» Preben ser på Runar. Det Preben sier treffer meg som knyttneveslag i magen.

«Vi var aldri sammen,» Knurrer jeg.

Preben og Jonas veksler blikk, og jeg ser at Runar sitte helt stivt på stolen sin. Sara blunker og kniper leppene sine sammen. Hva vet de som ikke jeg vet?

«Ja okei.» Sier Jonas sakte.

Jeg er forvirret, men Runar redder meg. Han tar hånden min og reiser seg, og går mot klasserommet. Vi skal lide oss gjennom resten av dagen.

Jeg drar til Runar rett etter skolen. Vi gjør lekser sammen, og etter en liten stund går vi opp på rommet hans. Runar ser ertende på meg og setter seg på datastolen sin og drar fram en gitar. Jeg setter meg ned på sengen og ser forventningsfullt på ham. Runar har kanskje veldig feminin stemme når han snakker, og det gjør at han har utrolig fin sangstemme.

«Hva skal du spille?» Spør jeg nysgjerrig.

Runar ser vekk og drar fram et ark med noter og skrift på. Han svelger før han ser på meg med et nervøst utrykk i ansiktet. «Jeg hørte denne sangen da lillesøster så på en disneyfilm.»