Mon Ange - Bok 1

Teaser

Går i mørket. Alt er bare svart rundt meg. Et evig og dypt mørke. Jeg kan ikke se noe. Ikke en jævla dritt. Nei vent litt. Der framme er det et glimt av lys. Dette er kanskje ikke det evige mørket jeg trodde det var. Et håp tennes i meg. Musklene spenner seg i det jeg løper fram mot lyset. Jo nærmere jeg kommer lyset, desto mer håp. Et håp om å vende tilbake til det virkelige. Et håp om livet. Hjertet slår i brystet mitt og kroppen min jobber hardt mens jeg suser mot lyset.

Jeg når bort til lyset og stanser. Stirrer på det. Det er ikke bare et lys, men en boble som svever over luften, med et blålig lys rundt seg. Et grøss går gjennom meg, før jeg trekker pusten dypt og stirrer hardt inn i lyset. Ansiktene lyser mot meg. Kjente og kjære ansikt. De lokker på meg. Myke stemmer som hvisker: Kom.

«Du skal ikke ofre alt alene.» Sier en stemme av silke. Så myk er den. Helt elskverdig.

Jeg virvler rundt og møter de mørke øynene. Nei, øynene er ikke mørke nå, de er lilla. Hjertet mitt begynner å slå fortere med en gang jeg blir oppmerksom på nærværet hans. Denne mystiske og vakre skapningen. Denne mektige unge mannen.

«Dette er-»

«Du kan ikke fullføre alene.» Sier han med sin myk stemme og kommer nærmere. Lukten hans er så sterk og betryggende. Jeg blir ør av at han er så nær meg. Hjertet begynner å slå i brystet på meg, og jeg blir stående og svaie et øyeblikk.

«Jeg vil ikk-»

«Hysj, er du klar?» Han strekker seg fram og den varme hånden hans tar min. Han trykker hånden forsiktig før de lilla øynene ser på meg med en så sterk varme at luften slåes ut av meg. Jeg får ikke fram et eneste ord, men stirrer på ham. Nøyer meg med å nikke.

«Det vil gå bra,» hvisker han mykt. Jeg svelger og lukker øynene mens jeg kjenner hvordan han drar meg mot lyset. Vær så snill å la dette gå bra. Tenker jeg i det jeg åpner øynene og hopper mot ansiktet til en av personene som sto meg nærmest en gang.

Mørket er på alle kanter. Rundt meg som et helvete. Luften pulserer, og jeg føler smerte. Smerter fra hvor vet jeg ikke, men det er så mye smerte at jeg får helt vondt innvendig. Jeg kan føle det. Redselen er også her.

Høye skrik i ren lidelse fyller ørene mine.

Automatisk tar jeg hendene mine for ørene og kniper øynene sammen, mens jeg kjenner hvordan bakken rister under meg. Skriket blir likevel ikke dempet og et langt og forferdelig grøss går gjennom meg, i det jeg kjenner igjen skriket.

Tamiro!

Hjertet mitt dunker. Vilt og hardt. Uansett hva slags ondskap som befinner seg der ute, kan den sikkert høre mine hjerteslag. Jeg holder øynene lukket og brått kjenner jeg noe kaldt mot huden min. Som is mot mitt kinn, før jeg kjenner smerten. Noe skarpt blir dratt nedover kinnet mitt og jeg vil skrike.

Mer og mer smerte

Verre og verre

Et skrik unnslipper meg og smerten pulserer over kinnet mitt. Hånden min farer til kinnet og jeg blir med en gang klissete. Øynene mine sperres opp og jeg stirrer. Stirrer og stirrer på intet.

Blodrødt!

Skrikene stilner

Sakte setter jeg meg mer opp, med hånden hvilende på kinnet og øyne som stirrer tomt utover. Øynene mine svir og jeg kjemper mot gråten. Den skal ikke få meg i sin vold. Sakte fjerner jeg hånden fra kinnet mitt og ser på den. Blodig og klissete.

Varme, varmere, helvetes evige varme. Den stiger.

Smerte! Mer og mer. Skjærer seg inn i meg, og vil rive ut innvollene mine.

«Letha!»

Hylet har bygget seg opp i meg, og farer over leppene mine. Smerten pulserer i kroppen min og redselen flyter i blodet. Noe river innvendig meg. Slipp meg ut! Slipp meg ut! Jeg må greie å bekjempe dette helvetet. Dette helvetet som prøver å skjære meg opp fra innsiden. Tårer strømmer nedover kinnene mine og jeg vrir meg i smerte.

Varme hender griper tak i meg. Trekker meg inntil en kropp. En varm og beskyttende kropp. I det min kropp støter mot en annens kropp skyter smerten gjennom meg og et skrik flerrer luftet. En blodig hånd blir lagt over munnen min. Blodet legger seg på leppene mine og jeg kan nærmest kjenne smaken av jern. Den forferdelige lukten river i nesen min, og en uhorvelig kvalme skyter fram i meg. Avskyelig! Forferdelig. Jeg vil skrike igjen….

Livet jeg lever... Alt jeg kan si er at døden er en velsignelse.