Fresh start

Del 3) første skoledag

"Så, ikke glem å oppføre deg nå, og prøv å skaff venner!" ropte tante da jeg lukket bildøra.

Jeg nikket lydig og sa hadet til tante.
Jeg stod foran en diger, og da mener jeg diger, bygning.
Denne skolen var utrolig mye større enn den jeg hadde gått på i Norge.
Skolen lå bare et kvarter fra sentrum av NY, og var full av rikfolk.
Det så man rett og slett med en gang.
Alle gikk med Micheal Kors (eller et annet dyrt merke for den saks skyld)
og alle hadde på seg...veldig sofistikerte klær.

Jeg så ned på meg selv. Jeansene og vansene var vel greie, men huff, denne hettegenseren passet virklelig ikke inn.
Jeg hadde nektet å ta på meg en rosa
bluse Maggie hadde satt frem. Jeg hatet fargen rosa, det var altfor girly, og jeg er ikke den girly typen.
Tante hadde advart meg om at hettegenseren min kom til å skille seg ut, men jeg ga meg ikke.

Jaja, gjort er gjort. Jeg får bare overleve.

Jeg gikk forsiktig gjennom skolegården, men klarte ikke å forbli usynlig desverre.
Jeg hadde håpet på å bare være en normal jente her, ikke den som blir mobbet. Mitt første feiltrinn var jo å ta på meg en billig hettegenser da..men det var rett og slett det jeg foretrakk fremfor alt det dyre stæsjet.

Jeg merket blikkene i nakken.
Folk som hvisket og tisket. Jeg rettet ryggen enda mer opp, og hevet haken mens jeg fokuserte for å se foran meg.
Jeg skulle ikke være en svekling, det kan de bare glemme.

Jeg gikk mot noe jeg trodde var kontoret, tante hadde beskrevet veien for meg.

Det stod ingen lapp på døra, så jeg rynket litt på nesa. Døra var i hvert fall gul, og det var gul døra skulle være hadde tante sagt.
Jeg tok tak i håndtaket og dro døra opp.
Kjære Gud, værsåsnill å si at dette er kontoret.

Men det var ikke kontoret.
Jeg stirret på en klasse, og en veldig irritert lærer. Alle elevene stirret kleint på meg, og læreren sa;
"Så, er det noe, frøken?"

Uflaksen min har allerede begynt.

"Ehm, feil klasse, unnskyldt"

Jeg lukket døra fort igjen, rød i fjeset.
Tuller du med meg? Hvor er kontoret da?!

Jeg så meg rundt i den digre gangen og så etter noen å spørre om hjelp.
Men det hadde visst ringt inn, så ingen var å se.
Jeg bannet lavt for meg selv. Flott, komme for sent til første time, første skoledag og dumme seg ut.

Jeg skulle til å åpne en dør som så ut som den førte ut i skolegården, da den plutselig åpnet seg, og jeg fikk den rett i fleisen og datt ned på rompa.
"Auch" Jeg gned meg litt på stumpen og så opp.

En veldig pen jente så ned på meg.
Hun hadde satt opp det lyse håret i en lang hestehale, og sa;

"Herregud, unnskyld! Går det bra?"
Jenta så bekymret på meg og holdt frem en hånd. Jeg tok den og kom meg opp.

"Takk"

Jenta så forvirret på meg.

Å nei, shit jeg snakket norsk til en engelsk jente. Smarting Jenny.
Jeg skyndte meg å si;

"Ehm, jeg mener takk, jeg er ny her skjønner du. Jeg har flyttet fra Norge, du vet det landet der oppe i nord? Så det er liksom litt ja, vanskelig å alltid huske på å snakke engelsk overalt du går, he he, selv om jeg fikk en 5'er i engelsk i fjor, men jeg syns fortsatt uttalen min er helt elendig og...."

Jeg hadde bare lyst til å slå til meg selv.
"Det landet der oppe i nord"?! Sånn seriøst Jenny?
Flott, du babler så mye at du sikkert har skremt henne bort, her hadde du en sjanse for å få en venn. Sukk.

Men til min overraskelse smilte hun forståelig. Hun rakk frem hånda;

"Sarah Hill"

Jeg så på hånda hennes et øyeblikk, før jeg blunket, smilte og tok den.

"Jenny Berg"

***

Etter at Sarah hadde vist meg veien til kontoret, (som faktisk hadde vært den andre døren ved siden av det klasserommet!) hadde jeg fått timeplanen min.
Sarah hadde gått til timen sin, så jeg måtte klare meg selv nå.
Jeg prøvde å tyde alle forkortelsene.
Jeg fant nå i hvert fall første time, jeg kom jo så klart 20 minutter for sent.

Jeg åpnet døren, og kikket inn.
Læreren stod ved tavla og forklarte et eller annet om geometriske figurer.
Da jeg åpnet døren hadde alle snudd seg mot meg. Jeg svelget og prøvde å ignorere de dømmende blikkende deres. Trodde aldri jeg skulle si dette , men jeg hadde aldri ønsket meg den rosa blusen mer enn nå.

"Ah, du må være Jenny Berg, den nye eleven fra Norge!" Læreren så på meg og smilte. Hun var en gammel dame i 50 årene med tykke brilleglass og grått hår.

Jeg smilte tilbake og nikket høflig.
Fjoo, hun var ikke en sånn gretten gammel dame som alltid måtte knirke i vei om at man kom 3 sekunder for sent.

"Jeg er Miss Martinez.
Du kan sette deg ved siden av...." Hun så utover klassen.
Jeg holdt pusten og håpet det ble en hyggelig jente, ikke en badboy eller en barbie jente...Værsåsnill.

"Matthew" sa hun omsider.

Jeg skjønte med en gang denne Matthew ikke kunne være av den nerdete typen. Desverre.

Hele atmosfæren i rommet stivnet til ,og alle så på meg.
Jeg fulgte pekefingeren til læreren.
Matthew satt henslengt på stolen og så ikke på meg engang.
Han hadde på seg mørke klær som passet det mørkebrune håret.
Ansiktet hans kunne vært tatt ut fra et av Vogue bladene til tante.

Fysøren, han var kjekk.

Det var som om tiden stoppet opp da jeg gikk sakte bort til ham. Alle stirret på meg, men jeg ignorerte det. Folk på denne skolen må seriøst slutte å stirre sånn.

Jeg slapp bøkene mine ned på bordet, braket ble litt høyere enn planlagt, æsj assa.

Da jeg satte meg ned og Miss Martinez hadde begynt timen igjen, så Matthew endelig på meg.
Øynene hans var skjokoladebrune, det mørkebrune håret var rufsete, men på en kjekk måte.

Øynene mine møtte hans, og jeg syntes jeg så et glimt i dem, men før jeg rakk å se hva slags glimt, hadde han revet blikket bort.
*
*
*
*
*
*
*
*
*
Hei❤️ Hvem er denne mystiske Matthew mon tro?😏
Håper dere likte denne delen.
Mer på 2 votes👌