Fresh start

Del 1) Fortid er fortid

For øyeblikket satt jeg på flyet, på vei til New York, mulighetenes by.

En time før hadde jeg tatt farvel med moren min. Faren min hadde ikke fått tid, som vanlig.

Jeg snøftet lavt for meg selv.
De hadde aldri fått tid til meg. Hele barndommen min har jeg sett dem en gang i uka, om ikke mindre.
De bare stakk innom for en middag, og så var det ut på jobb igjen.
De var nemlig styrtrike, og jobbet døgnet rundt.
Jeg hadde barnevakter, hushjelperen og kokken som selskap.
Må si at de føles mer som foreldrene mine, enn de biologiske.

Vi bodde på bondelandet, litt ironisk egentlig, ettersom huset vårt stod i sterk kontrast til bondegårdene og de triste, grå omgivelsene her.

Det at jeg var rik, hadde alt av merkeklær osv. hadde ført til at jeg ble mobbet. Helt fra barnehagen har barna mobbet og ertet meg på grunn av alle de kule lekene jeg hadde.
Skulle trodd jeg skulle bli forgudet for det, ettersom jeg tilbød meg å dele, men neida, de snørrungene trakk frem sutreleppa og begynte ertinga.

Mobbingen ble verre og verre på barneskolen, og på ungdomskolen var jeg helt deprimert og nedfor.
Mirakuløst nok har karakterene mine holdt seg ganske bra, det er sjeldent jeg får en 3'er.
Mot slutten av 9. Klasse holdt jeg ikke ut mer, vennene mine svikta meg, og jeg ba om å slutte, og flytte til tanta og sønnen hennes, i New York.

Jeg sukket og så ut av flyvinduet. Vi hadde nettopp lettet, og jeg kunne se byen, og litt av bondelandet.

Der nede et sted satt Rebekka, Viktoria og Andreas. Jeg ble blank i øynene bare av å tenke på dem.
Jeg prøvde å roe ned pusten min, mens jeg tenkte på alt de hadde gjort.
De hadde sviktet meg. Forrædere.
Jeg trodde de var ekte, men nei, de hadde gått over til mobberen, Lukas.
Han var den verste. Vi hadde faktisk vært bestevenner en gang, men han begynte å mobbe meg, som alle andre....plutselig fikk jeg bare en sterk trang til å skrike ut, men i og med at jeg satt på et offentlig fly var det neppe lurt.

Du er her for å glemme dem, du skal begynne livet på nytt, minte jeg meg selv på. Et liv uten drama, uten mobbing, og uten fake venner. Fortid får være fortid.

Fresh start, here I come!