"Frøken Berg!"
Jeg stønnet og presset puta over hodet.
Hvorfor må Maggie vekke meg så himla tidlig på lørdager?
"Frøken Berg! Du har en gjest, en jente som kaller seg Sarah Hill forlanger å møte deg!"
Jeg gryntet søvnig og halte meg opp av senga. Når Sarah forlangte noe fikk hun det alltid som hun ville.
End of discussion.
"Kommer," gjespet jeg og subbet ned trappene i halvvsøvne.
Da jeg klarte å famle meg til ytterdøra og åpne den, ramlet Sarah inn og holdt på å velte søvnige meg over ende.
"JENNY" ropte hun oppspilt. I motsetning til meg var hun lys våken.
"Hm? Hvorfor er du her så tidlig på en lørdag'a?" Sa jeg litt grettent.
"Fordiii, jeg vet hva som skjedde i går!"
Hun gliste et sinnsykt smil, og hun hoppet opp og ned da hun sa det.
"Ja, vi var på tivoli sammen? Du har vel ikke fått demens eller noe?" Jeg studerte henne bekymret. Hun burde ha husket det.
"Selvfølgelig vet jeg det! Og nei, jeg har ikke demens!"
"Så hva er det da?!" Jeg begynte å bli utålmodig, senga var det eneste jeg hadde i tankene.
Hun gliste enda bredere, noe jeg ikke trodde gikk ann.
Sarah bøyde seg nærmere meg og hvisket;
"Jeg vet om kysset"
Jeg så forvirret på henne et øyeblikk, som om det hadde klikka for henne, men så kom minnene tilbake.
Shit.
Shit.
Shit.
Sarahs glis var så sinnsykt, at jeg måtte rødme.
"HAH! Jeg hadde rett!" Ropte hun begeistret og hoppet opp og ned.
"Jeg er nesten klar med bryllupsplanene! Mangler bare et sted, for ja, det er jo en liten stund til, så jeg kan naturligvis ikke leie det ennå, men jeg har funnet et par alternative kjoler, mat, pynt...."
"Hva?!" Avbrøt jeg henne.
Bryllup? Herregud Sarah, dette går for langt.
"Sarah, hvem har sagt noe om bryllup?!"
"Jeg visste at dere kyssa, dere var jo tomatrøde begge to da dere kom ut! Jeg hadde så rett!" Sarah så ut som hun var i himmelen.
"Eh, kanskje du burde roe deg ned litt? Vi skal ikke ha noen bryllupsplaner her!"
"Kanskje ikke ennå, men det er bare snakk om et tidsspørsmål før dere gjør det offisielt. Ikke benekt meg, Sarah Hill har alltid rett og får det alltid som hun vil!" Med de ordene snudde Sarah seg og slamret igjen døra.
***
"Dumme sandwitch," mumlet jeg surt og sveipet over kantina etter køen.
Æsj, det kom til å ta en minst en time å stå i den.
Jeg sukket og begynte å spise, selv om en most sandwitch ikke er det beste jeg har smakt.
"Du må sånn seriøst slutte å snakke til ting som ikke lever"
Jeg hadde åpnet munnen min for å ta en bit til av sandwitchen, men stoppet opp og stivnet til da jeg hørte den stemmen.
Matthew dro ut stolen ved siden av meg som satt enslig ved et tomt bord ettersom squaden min hadde ditchet meg for å stå i kø og kjøpe lunsj.
Han hadde på seg jeans, hvit skjorte og en college jakke og håret var perfekt rufset til.
"Jeg kan hvis jeg vil," svarte jeg likegyldig tilbake.
Han bare trakk på skuldrene og sa;
"Hvor er gjengen din'a?"
"Hvorfor bryr du deg'a?"
"Fordi jeg bryr meg om deg" svarte han som om det var en selvfølge og så meg rett inn i øynene. Oh gosh, den traff.
Jeg prøvde å svelge, men halsen var for tørr.
Hjernen min jobbet på høygir for å prøve å samle tankene mine og samtidig prøve å komme på et svar.
Jeg åpnet munnen, men lukket den igjen.
Kanskje jeg bare skulle la vær å svare?
God ide.
Jeg tok en bit av sandwitchen min og følte øynene hans på meg. Ganske ubehagelig.
"Jenny?"
"Mhm?" Sa jeg med munnen full av mat.
"Du vet...det i går kv-"
Matthew ble avbrutt av Sarah, Ellie og Alex som dumpet ned på stolene med fersk kantinemat i hendene.
"Hei Matthew," sa Alex og ga han en brofist.
"Øh, tmen min begynner snart, så må gå nå," sa Matthew og sa hadet.
Vi så mistenkelig på han, timene startet ikke før om minimum 45 minutter.
"Hva ville han?" Ville Ellie vite.
"Ikke noe spesielt," svarte jeg nøytralt tilbake og trakk på skuldrene.
Ellie åpnet munnen for å si noe, men ble avbrutt.
Så mange avbrytelser i dag.
Hele kantina hadde blitt stille.
Latter og snakking døde brått ut, dette hadde jeg opplevd en gang før, og det var ikke spesielt hyggelig.
Vi snudde oss automatisk mot utgangen og så Marte, July og gjengen hennes stå der, overraskende.
Please ikke meg.
De gikk inn, men de satte ikke kursen mot det faste bordet sitt.
De gikk med bestemte skritt mot bordet vårt, og trippelydene fra høyhælene deres kastet nesten ekko i den dønn stille kantina.
Jeg la sakte fra meg den halvspiste sandwitchen min og forberedte meg mentalt på hva som kom til å skje.
Hva ville de meg nå da?
Da de endelig nådde bordet vårt og trippelydene hadde stoppet opp, gliste Marte og July et sinnsykt glis.
"Jenny, du har vel ikke sjekket Facebook den siste timen?"
*
*
*
*
*
*
*
Hei! Hva tror dere Marte og July har stelt i stand nå da?
Det kommer ikke spørsmål og svar på denne delen siden det var ganske få, tenker at de heller bør komme i neste hvis det kommer noen flere spørsmål fra denne delen :)
Vote å kommenter, vil gjerne høre hva dere syns❤️
YOU ARE READING
Fresh start
Teen FictionJenny sine foreldre sendte henne til New york, for å bo hos tanten sin i noen år. Hun skulle bli kvitt alt som hadde dratt henne ned. Fake venner, mobbing, tvang, og ikke minst, gutter. Gutter er ikke verdt det, og Jenny var fast bestemt på å ikke f...
