Gjennom Matthew's øyne
Jeg tråkket meg forbi dansende elever. Man skulle virkelig trodd de fleste her var fulle, noen var antageligvis det også.
Jeg hadde spottet det kjente brune håret under en caps ved en av bungelowene og hadde akkurat samlet mot nok til å gå bort og bare si det rett ut.
Det var sommerferie, jeg var rett og slett nødt til å si det.
Men da jeg hadde klart å presse meg ut fra den verste flokken av ungdommer og fikk pustet ut, så jeg plutselig Marte gå bort til henne først.
Jeg stoppet opp og myste bort til bungalowen.
Det virket som hun sa noe, men det gikk veldig raskt for hun hastet vekk sekundet etterpå.
Så sperret jeg opp øynene.
En gutt hadde klatret opp rekkverket bak Jenny og stod rett bak henne...med et tau.
Hun snudde seg, og trakk seg bakover, men gutten fulgte etter og tok plutselig å vred hendene hennes.
Jeg gispet da han begynte å trekke henne vekk bort til parkeringsplassen.
"Hey, bro, blir du og Jenny med-"
"Sees senere" sa jeg kort til Alex og begynte å jogge mot parkeringsplassen.
Dette så ikke riktig ut.
Jeg jogget urolig forbi jenter som støtt og stadig stoppet meg og spurte om jeg ville danse. En del av dem så ganske fulle ut også, en av dem ramlet inn i armene mine mens hun spurte.
Da jeg endelig kom til parkeringsplassen var det en campingvogn der.
Jeg myste rundt i mørket, og fikk øye på henne.
"Jenny?!" Jeg skyndte meg til treet og begynte å løsne tauene.
"Matthew, hva gjør du her?" Spurte hun lettet.
"Lette etter deg faktisk"
"Men hva skjer?"
Hun skottet engstelig bort på campingvogna hvor man hørte noen som ropte og bannet, da hun kom seg fri og i stående stilling.
"Forklarer senere, kan vi komme oss bor-"
Men da ble campingvogndøra slengt opp, og der stod en fly forbanna gutt.
"Aidan?" Sa jeg overrasket. Vi hadde naturfag sammen, han var en ganske hyggelig fyr.
Han studerte meg kaldt et øyeblikk.
"Aner ikke hvem du er" fnøs han bare og marsjerte bort til oss.
"Nå, dere blir med meg til sjefen min"
"Skjer ikke," fnøs jeg tilbake og tok tak i Jenny. Ikke snakk om at jeg fulgte etter denne fyren.
"Vi stikker'a"
Jeg tok et skritt, men Aidan stoppet meg.
"Dere går ingen steder! Den jenta der så meg drive med buisnessen min i sted!" Sa han hissig og pekte bebreidende på Jenny.
"Hun kan sladre!"
"Det er jo ikke bare jeg da! Dere var jo så intelligente at dere stod rett ved en ungdomsfest og vekslet penger eller hva det enn måtte være! Tror dere ikke noen andre også så dere?!"
"Buisnessen din?" Spurte jeg og hevet et øyenbryn.
Han ble stum et øyeblikk, og i det neste kjente jeg en sviende smerte i nesa.
Gjennom Jenny's øyne
"HEY!"
Før han rakk å gjøre noe, slo jeg til han rett i magen, tok et karate spark og spente bein på ham så han havnet bakken.
Jeg dro med meg Matthew og la på sprang.
Det virket ikke som denne såkalte Aidan fulgte etter oss, han holdt seg for magen mens han snudde seg og gikk til vogna si, men først ropte han;
"BARE HOLD KJEFT"
Jeg snudde meg tilbake til veien og la merke til at vi hadde tatt en annen sti, en bratt en. Den var den nærmeste som gikk opp til klippen rett over stranda.
Jeg stoppet pesende oppe på klippen men snudde meg mot Matthew for å sjekke hvordan det gikk med nesa hans.
"Det går bra," sa han før jeg fikk si noe.
"Han slo ikke så hardt, det blør ikke"
"Bra"
Jeg var sliten etter klatreturen opp hit, så jeg satte med rett ned på bakken for å nyte utsikten over stranda et øyeblikk.
Matthew satte seg ned ved siden av meg.
"Du trenger ikke forklare, jeg skjønte nok hva som skjedde," sa han da jeg skulle til å åpne munne og forklare.
Jeg nikket. Å bli kidnappet hadde jeg virkelig ikke tenkt meg å oppleve på en avgansfest.
Litt av en kveld dette her har vært.
Vi satt bare ved siden av hverandre og så utover havet som skinte av lysene fra festen og månen.
Sånn satt vi en ganske lang stund, og det var så deilig å bare sitte i stillhet og beundre utsikten og høre det dempede støyet fra festen under oss.
"Matthew?" Jeg brøt stillheten.
"Mhm?" Han snudde på hodet så jeg så rett inn i de brune øynene, og han rett inn i de mørkeblå mine.
Oh gosh.
Jeg kjente pulsen stige med ett.
"Takk for....alt egentlig. At du faktisk gidder å være vennen min uansett hvor sårende og kald jeg kan være.....For ikke å snakke om flau og klein. Det har vært et fint halvår," sa jeg lavt, og jeg mente det.
"Selv med Marte og gjengen's vrede hengende over deg?" Han heiste brynene.
"Ikke akkurat den delen," sa jeg og smilte litt trist.
Han svarte ikke, bare fortsatte å holde blikket mitt.
Jeg fant det veldig vanskelig å se vekk, en del av meg ville rive vekk blikket mens en annen ville beholde det der for evig og alltid.
Så lente han seg nærmere, og pulsen min steg enda mer, om mulig.
Da det bare var 5 centimeter avstand mellom oss stanset han.
Jeg skulle til å puste ut, for jeg hadde holdt pusten.
Samtidig ville jeg ikke han skulle stoppe, jeg følte en sterk trang til å bøye meg nærmere og lukke avstanden mellom oss.
Jeg bet meg selv i leppa og samlet mot, men da hvisket Matthew noe.
"Du er den mest perfekte jenta jeg noen gang har møtt, Jenny. Jeg mener det"
Hjertet mitt dundret så fort at jeg var sikker på at jeg ville få hjerteinfarkt når som helst, eller at det kom til å bryte gjennom huden og hoppe ut.
Da det siste ordet slapp ut fra leppene hans lukket han avstanden mellom oss, og jeg kjente en arm på ryggen. I det øyeblikket var det akkurat som et gedigent fyrverkeri ble sprengt løs.
Etter en stund med fyrverkeri i hele meg slapp vi.
Jeg pustet tungt.
Ikke mitt første kyss, men det føltes sånn.
"Jeg er håpløst forelsket i deg vet du" mumlet han.
"Jeg vet det," smilte jeg.
*
*
*
*
*
*
*
SISTE KAPITTEL FOLKENS!!
MEN SLAPP AV- EN EPILOG KOMMER SNART
Og beklager til alle som vil ha en bok 2, men jeg kommer ikke til å skrive en oppfølger. Grunnen har jeg forklart på slutten av forrige del. Men som sagt så skal jeg samle inspirasjon og så kommer det en ny bok :)
Hva syntes dere om slutten? Yay?
HOLY PANNKAKE JEG SÅ NETTOPP PÅ LESETALLET; 40K!
Dere er fantastiskeeeeeee alle sammen, yaaaay!
YOU ARE READING
Fresh start
Teen FictionJenny sine foreldre sendte henne til New york, for å bo hos tanten sin i noen år. Hun skulle bli kvitt alt som hadde dratt henne ned. Fake venner, mobbing, tvang, og ikke minst, gutter. Gutter er ikke verdt det, og Jenny var fast bestemt på å ikke f...
