Fresh start

Del 7) Colgate reklame og lommerusk

MARTE! Av alle mennesker på hele denne jord måtte det være Marte!

Jeg var fortsatt i sjokkmodus, smoothiene hadde falt på gulvet, men mesteparten av innholdet hadde blitt sølt utover klærne til Marte.

Jeg svelget og så opp på henne. Hun var høyere enn meg på grunn av de skyhøye hælene sine, bare så det er sagt. Egentlig er hun ganske lav faktisk...men ikke tenk på det nå!
Du har nettopp sølt smoothie på Marte!

"Deg igjen?!"

Alle i smoothiebaren hadde stoppet opp og fulgte med på oss. Uhh.

Øynene hennes lynte og det så ut som om det skulle komme ild ut av neseborene, jeg hadde virkelig ikke blitt overrasket om det hadde skjedd.
Hun løftet fingeren og plantet den spisse glitterneglen på brystet mitt.....nå kommer det.

"Du skal få angre på at du ydmyker meg hver gang og skitner til klærne mine!
Jeg vet om den mørke fortiden din og jeg kommer ikke til å nøle å offentligjøre den hvis dette skjer en gang til. Nei, vet du hva? Hvorfor ikke gjøre det NÅ?" Hun gliste ondskapsfullt.

Jeg hadde stått og stirret i bakken mens hjernen jobbet på høygir.
Da hun nevnte fortiden min hadde jeg sett forferdet opp, og hele hjertet hadde sunket. Hvordan kan hun vite om det?! Hvorfor må alltid fortiden gjemsøke meg?

Men nå ble Marte's tale avbrutt, og hun fikk ikke sagt noe videre. Takk for at du hører bønnenen mine.

"La henne være"

Vent, hvem var det? Kanskje det var Jesus som var kommet for å redde meg?

Jeg snudde på hodet og så overrasket på....Matthew? Han så sint på Marte.
Hva gjør han her?

Marte så også ganske overrasket ut, men hentet seg raskt inn igjen.

"Matthew! Hei, hva skjer? "
Hun endret stemmen med en gang og tvinnet en hårlokk mens hun blafret som en gal med de fake øyevippene. Sånn seriøst?
Flørting? Akkurat nå?

Han så bare irritert på henne og sa;
"Jeg sa; La henne være"

Marte så litt overlumpet ut over at flørte triksene hennes ikke virket på Matthew.

"Jeg har da ikke gjort noenting mot søte Jenny her!"

Jeg snøftet, jeg klarte ikke dy meg.
Hvor fake går det an å bli?
Det snøftet må ha vært ganske høyt, for nå stirret Matthew og Marte på meg.

Jeg syntes jeg så at Matthew trakk litt på smilebåndet, men jeg var ikke sikker.

"Vel, eh, unnskyld for at jeg sølte på deg og sånt, men jeg er nødt til å....øh.....dra hjem fordi....øh bestemor er døende syk i dette øyeblikk! Så....hadet!" Jeg snudde meg, og stod ansikt til ansikt med en politimann?

"Ehhh" var alt jeg fikk frem. Flott.

Han så strengt på meg, på smootiene på bakken og på Marte og Matthew.
"Hva har skjedd her?"

"Bare...bare litt krasjing, alt er fint"
Stammet jeg og kjente rødfargen finne veien til kinnene mine.

"Jeg skal rydde opp...dette..." Sa jeg fort og pekte på sølet jeg hadde skapt.
Han nikket fornøyd og rakte meg en mopp. Jippi, vaske gulvet på en smoothiebar mens alle ser på meg...folk fra skolen var vel her også!
Jeg sukket og tok moppen.

"Jeg hjelper til"

Jeg så opp, var det Matthew som hadde sagt det? Umulig. Jeg begynner sikkert å bli gal, jeg hører stemmer jo.