Fresh start

Del 41) Saft og fjær

"Okei, vi snakkes," sa jeg til Sarah, Ellie og Alex før jeg gikk ut i skolegården.

Jeg sluttet tidligere, så deilig.

Men da jeg gikk ut av skolegården var det noe som ikke stemte.
Det var absolutt ingen tegn til liv her.
En fotball trillte sakte forbi meg.

Dette var bare creepy.

Det pleide ALLTID å være stappfult med elever her.
Vi hadde forskjellige tider vi sluttet og friminutt, nå skulle tre av klassene i 10 trinn ha sluttet, noe som betydde at elever skulle stått her og hengt eller vekslet lekser.

Men i dag var det ingenting.

Jeg så forvirret rundt.
Hvor var alle sammen?

Jeg tok noen prøvende skritt.
Jeg ristet på hodet og bestemte meg for å glemme det og gå hjem.
Merkelig, but not my problem.
Det får være rektors.

"UÆÆÆÆÆH!"

Jeg hylte høyt da noen plutselig tok tak i håndleddene mine og bandt dem. Et klikk lød, håndjern?!

Samtidig som hendene mine ble låst fast ble føttene mine bundet sammen og ble jeg dratt ned på bakken og like etter dynket i.....saft?

Øynene sved av saften men det var likevel mulig å se noe.
Jeg skimtet personer som stimlet seg rundt meg og mumlet.

Jeg prøvde å blunke vekk saften samtidig som jeg fordøyet sjokket.
Hva i huleste foregikk?

"Vel vel vel" hørte jeg en stemme si.

Nei. Nei. Nei.

"Er det ikke Jenny Berg vi har her da? Hva gjør du på den skitne bakken? Dumt spørsmål, det er jo hjemmet ditt" July lo en falsk latter som oste av kaldhet.

"Ta av håndjernene" sa jeg og skulte opp mot Marte, July og Katy som stod rett ovenfor meg.
Hva gjorde Katy her egentlig?!
Bak kunne jeg skimte elever stod nervøse og så på.

"Vet dere hva? Hun trenger kanskje litt pynt. Hva med litt fjær?" Hun dro ut en pose med fargerike fjær og rev den opp. Katy lo skingrende og gliste.
Jeg hostet og spyttet ut fjær som hadde kommet i munnen fordi jeg akkurat skulle til å slenge en kommentar i det July strødde fjærene over meg.

*Klikk*

"Så sender vi bare dette bildet til hele verdenen," smilte Katy.
Jeg hørte en lyd som bekreftet at bildet var delt.

"Si unnskyld til søsteren min"

Jeg skvatt og vrikket hodet til siden.
July hadde satt seg på kne og hveste til meg.

Jeg sendte henne det styggeste og mest hatefulle blikket jeg klarte å prestere med ansiktet dekket av fjær.

Aldri i livet.

July så misfornøyd ut men reiste seg opp og hvisket noe mens hun smilte til Marte.
Jeg la plutselig merke til at Marte ikke så like blid ut som July og Katy.
Hun unngikk blikket mitt og så nærmest ut som hun ikke brydde seg om hele scenen, men også litt ukomfortabel.

Jeg kunne ikke høre hva de sa fra der jeg lå på bakken, men det virket som Marte nektet å gjøre hva nå enn July sa.
Hun ristet matt på hodet og begynte å studere neglene.

"Hvorfor ikke?!"
July så nesten redd på Marte, som om hun ikke gjenkjente vennen sin.

"Dette er bare teit. Jeg stikker," sa plutselig Marte høyt nok til at jeg og elevene rundt hørte det.

Uten et blikk til på sjokkerte July, Katy eller meg snudde hun på hælen og gikk vekk.
July så ut som hun ikke trodde sine egne øyne mens Katy bare smilte fornøyd etter Marte.
Det så ut som hun var glad de var kvitt henne.

"Så, skal kanskje jeg få gjøre det?" Spurte Katy og kastet på det lange håret.

"Vel, jeg antar det," mumlet July.

Katy bøyde seg ned mot meg, smilte kvalmt, og tok frem en tusj.
Hun satte tusjen på panne mi for å skrive et eller annet. Jeg vred meg vekk, men hun tok et fast tak i håret mitt og skrev ferdig.

July smilte fornøyd og sa:
"Ha en fin ettermiddag"

Hun og Katy kastet på håret og gikk.

"Hey, skal dere ikke ta vekk håndjernene?!" Ropte jeg desperat etter dem.
Jeg prøvde å vri hendene ut, men det gikk selvsagt ikke.
Jeg så storøyd på elevene som gikk bort for å se meg bedre.

"Hjelp meg da?!"

Noen jenter fniste, noen gutter bare flirte og gikk. Noen kastet sympatiske blikk mot meg, men bet tenna sammen og gikk videre.
Jeg hadde en mistanke om at July og Katy gjemte seg for å se hvem som kom til å hjelpe meg.

Ingen hjalp meg, jeg lå der hjelpeløs.
Jeg prøvde å komme meg opp, men føttene var bundet altfor fast.
Det ringte inn, og jeg lå alene igjen i skolegården, dekket av fjær.
Der lå jeg i kanskje et kvarter mens jeg kokte av sinne inni meg.

"Jenny?"

Jeg sperret opp øynene og så et par brune øyne stirre forvirret ned på meg.

"Hva skjer?"

"Marte, July og Katy skjedde!" Ropte jeg. Sinnet måtte ut.

"Har de gjort dette?" Matthew så fortsatt forvirret ut.

"Ja! Hjelp meg litt vel!"

Matthew knøt opp tauene, men håndjernene trengte nøkkel.
Hele meg foran var dekket av fjær og klissete saft, og det stod sikkert noe stygt på panna mi.

"Kan du si hva det står på panna mi?" Sa jeg bittert mens vi kjørte hjem.
Jeg satt sammensunket i setet, politiet ville antagelig stoppe oss hvis de så meg gjennom vinduet.

Matthew nølte men sa;
"Narkoman"

Jeg sukket.
Så kom jeg på at jeg faktisk ikke hadde spurt Matthew om han trodde på ryktet.

"Tror du på det?"

Han kastet et blikk på meg før han så på veien igjen.

"Nei"

Jeg pustet lettet ut.

"Det var sant at jeg stjal røyk og alkohol-"

Mathhew så sjokkert på meg.

"Nei! Ikke sånn! Det var på grunn av at jeg...ble ganske brutalt mobbet. Og de ville ha meg til å stjele ting...og så ble jeg selvfølgelig tatt og stemplet," sa jeg lavt. Matthew fortjente en forklaring.

"Å. Det...visste jeg ikke"

Resten av turen forble vi stille begge to.

*

*

*

*

Hva skjer med Marte? Hva tror dere?
Nå er det bare noen deler igjen så er boka fullført :O
Vil dere ha en bok 2 eller en ny bok? :)

Comment & vote for mer❤️