Fresh start

Del 16) Den tøffe Jenny

De første 20 minuttene gikk fint.
Læreren babla og stengte alle muligheter for July å kvele meg.
Problemet kom til den delen der vi skulle jobbe.

Det var nemlig gruppearbeid, jeg var nødt til å kommunisere med July..

"Qui le dessert vous aimez le miux?" spurte jeg med blikket festet i boka. Jeg var ikke sikker på om jeg hadde sagt setningen riktig engang, det var for vanskelig å skjelne bokstavene, hele siden var dekket av blyantkluss.

Etter noen veldig lange minutter som føltes som timer, uten svar så jeg opp og spurte jeg;
"Skal du kanskje svare?"

Ingen reaksjon.

"Skal du kanskje svare?" gjentok jeg litt høyere igjen.

Hun tygget bare på tyggisen sin.

"July?"

Mer tygging og smatting.

Jeg poket henne på armen for å prøve å fange oppmerksomheten hennes.
Hun så ikke på meg nå heller, hmpf.
Jeg poket henne en gang til, tygging og smatting igjen.
Jeg poker henne en gang til, så får det være nok, tenkte jeg.

July pustet irritert ut og spiddet øynene i meg.
"Ser du ikke at jeg prøver å ignorere deg eller?"

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare, skulle jeg si unnskyld eller? Det var bare det at jeg ikke hadde det minste lyst til å si unnskyld til July.
Hun så bare utfordrende på meg og smattet høylytt på tyggisen sin.
Jeg svelget og bet meg i leppa.

"Uhm, skal du ikke svare på spørsmålet?"

Hun bare himlet med øynene så de fake øyevippene holdt på å falle av.

"Selvfølgelig skal jeg ikke det, søte, dumme Jenny,"

Det var skummelt hvordan hun forandret stemmen og ansiktsutrykket på så kort tid.
Jeg la plutselig merke til at hele klassen så på oss, læreren var gått ut av klasserommet, oh no.

"Nei vel.....," mumlet jeg usikkert og slo blikket ned på boka igjen.
July fortsatte å tygge og smatte på den tyggisen så det nesten ga ekko over det stille klasserommet.

Plutselig åpnet døra seg, og alle skyndte seg tilbake til arbeidet, de trodde jo det var læreren som kom tilbake.
Men det var ikke læreren, det var ingen annen en Marte som stod der i like høye hæler og dyre merkeklær som alltid.
Hun så rett på meg, og jeg følte meg som et bytte som var fanget mellom to ville rovdyr.
Jeg veddet på at July og Marte hadde negler som kunne gjøre mye skade.

Alle fulgte med da hun spankulerte bort til meg og July.
Hvorfor hvorfor hvorfor.

"Du sitter på min plass, pell deg vekk!"

Jeg hevet et øyenbryn og så på henne.
Unnskyld meg, hun kan ikke bare be meg pelle meg vekk!
Eier ikke hun høflighet eller?
Dumt spørsmål, jeg vet jo at hun ikke eier det.

"Du hørte henne, pell deg vekk herfra," skjøt July inn.

Okei, jeg liker virkelig ikke at folk sjefer med meg!

"Unnskyld meg, jeg kan sitte hvor enn jeg vil!" sa jeg sta.

Bak Marte så jeg Ellie som mimet at jeg var så godt som ferdig.
Marte og July vekslet blikk og så samtidig på meg.

"Stikk!" Marte så sint på meg.

"Skjer ikke, barbie,"
Jeg stod opp fra stolen og krysset armene. Ikke snakk om at folk skal tro at disse barbiene får herse med meg!

Marte så bare irritert på meg og sa;
"Du tror du er noe spesielt du, Jenny,"

"Jeg tror ikke, jeg er,"

Marte og July skulte på meg, mens noen gutter plystret.

"Dere tror dere kan gå å herse med alle, og jeg er ganske sikker på at de fleste på denne skolen er drittlei av dere!
Jeg har sett hvordan dere ser nedsettende på alle, får stakkars gutter til å bære bøkene deres, spytter i andres lunsj, og spankulerer rundt som om dere eier hele skolen!"

Jeg trakk pusten og bet tenna sammen.
Hvordan torde jeg å si alt det?

Stillheten som fulgte med var vanskelig å tolke, jeg lurte på om folk ville støtte meg eller ikke. Jaja, gjort er gjort.

Marte og July så bare sjokkert på meg, July hadde stoppet å smatte på tyggisen sin.

Jeg stod fortsatt på mitt, ikke snakk om at jeg ga meg nå som jeg hadde kommet så langt.

"Forstår dere ikke at dere ikke bare kan spre falske rykter om folk?
Eller at dere ikke kan tvinge folk til å gjøre som dere sier?
Vet dere hvorfor folk gidder å late som de forguder dere? De er redde for hva dere kan finne på om dem neste gang,"

Jeg så rett inn i øynene deres og så bare sjokk.
Alt det jeg hadde sagt var sant, etter å ha vært på denne skolen i bare litt over 1 måned hadde jeg sett hvordan de behandlet folk, inkludert meg.
Jeg tror ikke noen andre har turt å si dette til dem før.

"Hvordan våger du å snakke slik til oss?" Det kom bare ut som en hviskelyd fra Marte's munn, men det var så stille at alle kunne høre det.

"Fordi det er sannheten, og dere fortjener ikke å tro at dere kan behandle folk som om de var undersåttene deres!"

Det var helt dødsenstille i noen lange sekunder, før døra åpnet seg og læreren kom inn.
Jeg satte meg fort ned igjen, og Marte forduftet.
July skriblet noe på en lapp før hun skjøv den bort til meg. Det eneste som stod var;

Dette skal hevnes.

***

***

***

***

Hei alle sammen! Håper dere likte dette kapitlet.
Dramaqueensa Marte og July er tilbake ser det visst ut som ;)

Tusen takk for alle snille og hyggelige kommentarer, det er utrolig hyggelig å høre at dere liker boka!