Fresh start

Del 6) Smoothie+ livsuflaks= Jenny

(Matthew på bildet)

***

"Nei!" Det kom bare ut som en hviskelyd. Jeg krøp tettere inntil veggen.

Han så på meg med et ekkelt glis, før han nikket til en annen.
Fra det svake lyset kunne jeg se de digre armene hans. Lukas har leid inn noen bare for å gjøre kål på meg.
Han kom nærmere og nærmere, og til slutt stoppet ham.
Jeg hadde ingen rømningsveier, jeg var omringet av for mange av dem.
Det var for mørkt til at forbipasserende kunne få øye på oss.

"Taper"

En brå smerte for gjennom hodet mitt, før alt ble svart.

***

Jeg satte meg brått opp og gispet etter luft. Herregud. Det var bare en drøm. Psykolog timene hjalp visst ikke.
Jeg prøvde å kontrollere pusten min mens jeg sjekket klokka; 05:47.
Jeg bestemte meg for å stå opp, jeg kom ikke til å klare å sovne igjen uansett.

Jeg stappet føttene i enhjørning tøflene mine, pustet dypt inn, og stablet meg i halvblinde bort til badet.
Da jeg slo på lyset skvatt jeg.
Synet i speilet var ikke vakkert.
Håret mitt var bustete, mer enn normalt, tårer hadde gjort øynene mine røde og hovne, og jeg så rett og slett helt forferdelig ut.

Akkurat nå trenger jeg en varm dusj.

***

"Ikke glem lunsjpengene frøken Berg!"
Maggie kom vaglende mot meg med en lapp i hånda og en kost i den andre.

"Takk Maggie! Du reddet nettopp dagen min!" jeg smilte takknemlig før jeg braste ut døra og hoppet inn i bilen til tante.
Bak meg satt Marius med Nintendoen sin. 1. Klassinger har visst ikke noe mer verdifullt. Sånn seriøst, han har den med seg overalt.

"Kan du hjelpe meg med denne...." Marius stoppet midt i setningen da han så på meg.

"Hva er det?", spurte jeg mistenksomt.

"Du har veldig røde øyne"

Jeg sjekket øynene i kameraet på mobilen. Oh jeez, gutten hadde rett.
De var hovne og røde rundt ennå, pluss at noen poser hadde dukket opp, ugh.
Jeg hadde til og med prøvd å dekke med litt sminke, men siden jeg ikke har peiling på slikt, funket det ikke så bra.
Jeg endte opp med andre ord å se ut som om jeg skulle på halloweenfest.

"Jenny? Har du grått?" Tante så bekymret på meg i sidespeilet.
Jeg nølte. Det var jo ikke vits i å prøve å skjule det, så jeg nikket kort.

"Mareritt"

Tante nikket forståelig, men fortsatt bekymret. Hun vet jo om fortiden min, hun var en av de få jeg snakket om det med for lenge siden.
Men jo eldre jeg ble, jo vanskeligere ble det å snakke om det da truslene økte i styrke, og jeg ble ganske så deprimert.

"Ha en fin dag! Ring hvis det er noe"

Jeg nikket og tvang frem et smil.
Jeg svelget og så på skolen. Hvordan skulle jeg overleve denne dagen?
Planen var å unngå Marte, men jeg skjønte nå at det kom til å bli vanskelig. For Marte og barbiegjengen stod rett foran inngangen.

Jeg kikket på klokka. Er det mulig, det ringer inn om 1 minutt, jeg er for sent ute!
Jeg hadde ikke noe valg, jeg måtte forbi dem.

Jeg gikk så fort jeg kunne forbi, og prøvde å skjule ansiktet.
Da jeg passerte dem syntes jeg at jeg så en av venninnene til Marte hviske noe til henne, men heldigsvis kom flere og flere elever og dekket meg ettersom det snart ringte inn, og jeg kom meg gjennom uten å bli sett.
Thank God.