Gjennom Matthew's øyne
"Kan du ikke bare la meg være i fred, Matthew?"
Setningen ville ikke glemmes. Jeg sukket og begravde ansiktet i hendene.
Hva hadde jeg gjort egentlig?Jeg klarte ikke konsentrere meg om det læreren sa, så jeg skottet bort på henne.
Hun dekket til ansiktet med håret.
Jeg hadde hørt om hva Marte og July hadde gjort selvfølgelig, hele skolen tisket og hvisket om det.
Ikke alle tisket og hvisket da.
Jeg var litt overrasket over at hun hadde nok mot til å komme på skolen dagen etterpå.
Det kan ikke ha vært lett."Matthew Williams," læreren stod ovenfor meg og så strengt gjennom brilleglassene ned på meg.
"Ja?"
"Fikk du med deg spørsmålet mitt?"
Jeg nølte, men ristet på hodet og bet meg i leppa.
Jeg må skjerpe meg.Læreren gikk misfornøyd bort, og jeg fersket henne i skotte forsiktig bort på meg, og hvis jeg ikke tok feil var det med et skyldig blikk.
*
Gjennom Jenny's øyne
"Er det henne?"
"Virkelig?"
"Wow"
"Som 15-åring?"
"Ikke se på henne engang"
Jeg pustet dypt inn og prøvde å stenge ute elevene som snakket lavt.
Om meg selvsagt.Jeg hadde ikke bekreftet eller avkreftet Facebook innlegget, hvem ville tro meg uansett? Lille Jenny mot mektige og populære Marte og July?
Jeg følte meg helt forferdelig, det var så vanskelig å møte et kjent blikk, som plutselig ikke var så hyggelig lenger.
Nesten alle de jeg hadde blitt kjent med på denne skolen unngikk meg.
Det sårer.Jeg hadde ikke sett Sarah, Ellie eller Alex i hele dag ettersom de ikke hadde hatt noen timer med meg i dag.
Jeg hadde jo fortalt Sarah og Ellie om det, men likevel, ville de forstå?
Og Alex? Hva ville han tro om meg?"AUCH!"
Plutselig satt jeg på gulvet med bøkene og arkene mine spredt rundt meg.
Jeg så fortumlet opp.En jente jeg ikke kjente stod forskrekket ovenfor meg. Hun var nok 1 år yngre enn meg.
"Unnskyld, går det bra?"
Jeg nikket. Så virket det som om hun plutselig stivnet til.
Jeg skjønte at hun hadde gjenkjent meg som Jenny Berg, alkoholikeren.
Folk i gangen stoppet å prate og fulgte med på meg.
Jeg skyndte meg å samle sammen bøkene og tingene mine, jenta stod bare å så på i noen sekunder, før hun forduftet.Næmmen så hyggelig.
Jeg ignorerte de intense og dømmende blikkene til folk og fortsatte mot klassen min.
Etter to timer med ignorering og omtrent null kontakt med omverdenen (utenom lærerne kanskje) var det endelig siste time før denne grusomme dagen var slutt.
Det var matte, et fag jeg hadde med Sarah, Ellie og Alex.
Jeg pustet dypt inn gikk inn i klassen.
Jeg var ikke den første, som jeg så hardt hadde prøvd å være i hele dag for å tiltrekke minst mulig oppmerksomhet, siden jeg hadde somlet med vaskekrana på do.
Dumme vaskekran.De fleste var kommet, og de fleste så opp da jeg åpnet døra.
Jeg slo blikket fort ned og hastet bort til en ledig stol ved Sarah, rett bak Ellie og Alex.
Jeg satte meg ned og prøvde å skule til elevene som stirret så uhøflig på meg.
De sluttet."Så, hvordan skal du rydde opp i dette?" Sarah gikk rett på sak og studerte meg.
"Jeg vet ærlig talt ikke," sa jeg lavt og bet meg i leppa.
Jeg hadde som sagt ingenting å stille opp med mot Marte og July."Tenkte meg det, derfor har jeg laget en plan," Sarah så dønn seriøst på meg.
Mente hun virkelig at hun ville hjelpe meg?"Vil du virkelig hjelpe meg ut av dette?!"
Hun så litt forvirret ut over spørsmålet mitt og svarte;
"Ja, så klart. Er det ikke det man har venner til?"Jeg kjente skuldrene ble litt lettere, jeg hadde følt jeg hadde gått og bært på en byrde i hele dag.
Det virket som denne byrden ble så mye lettere akkurat nå."Jo, det er vel det," smilte jeg svakt og sank litt nedover stolen i det noen barbie jenter (gjengen til Marte og July) kom trippende inn og blikket meg stygt.
"Vet du forresten at Ellie og Alex er offisielt?!" Sarah veivet opprømt med hendene mot dem foran oss.
"Hva?!" Utbrøt jeg overrasket og rettet meg opp igjen.
Eller kanskje ikke så overrasket."Stemmer det, Jen Jen," bekreftet Alex og snudde seg mot oss.
"Gratulerer!" Jeg smilte og følte meg glad på deres vegne.
Ellie smilte og snudde seg mot læreren som hadde kommet inn, mens hun tråkket Alex hardt på foten så han skulle snu seg og følge med.
*
"Dette må være gjennomtenkt, detaljert, genialt, smart, treffende men samtidig enkelt!"
Sarah gikk frem og tilbake på rommet mitt og tvinnet hårlokker.
Jeg lå motløs på senga og stirret opp i taket, som om en engel skulle komme dalende ned og komme med en genial plan med Sarah's kriterier fra ingenstedsfra.
Ellie snurret rundt på kontorstolen min og stirret på mobilskjermen sin mens hun nynnet på en sang.
"Ellie!" Bjeffet til Sarah kom så brått på at Ellie og jeg skvatt himmelhøyt opp begge to.
"Er det nødvendig å hyle sånn?" Ellie bøyde seg ned og sjekket om mobilen hennes fortsatt var i live.
"Ja! Du må ha full konsentrasjon! Hør, det jeg har klart å tenke ut er-"
Sarah ble avbrutt av døra som smalt opp.
Vi snudde hodene mot utgangen min og så Marius stå der i mikke mus pysjamas og en mikke mus bamse."JENNY! Du har glemt noe viktig," sutret han.
"Marius! Hvor mange ganger har jeg sagt at du ikke får brase inn sånn?"
Jeg sukket oppgitt og karet meg opp av senga med en kjempeanstrengelse."3 ganger, men du har glemt godnattaklem," sa han og pekte anklagende på meg.
Med hatt, solbriller og frakk kunne han vært Sherlock Holmes i yngre versjon."Jada, jada, natta!" Jeg ga han en klem og kastet han og Mikke ut igjen.
"La oss få høre den geniale planen din, Sarah."
*
*
*
*
*
Hei hei, sorry for mindre oppdtareringer, men har ganske mye å gjøre for tiden.
Skal prøve å skrive noen kapitler i helgen til dere❤️Her kommer Spørsmål & Svar;
Til Matthew; Hvorfor er du så kjekk?
Matthew; *Smiler colgate-smilet og blunker*
Til alle; Hvem av dere er rikest?
Jenny; vet vel ikke jeg, stalker ikke tanta mi sin bankkonto heller....
Matthew;.......
Sarah; .
Ellie;.....
Alex; Om noen år blir det meg😎
-
Der var alle, still gjerne spørsmål til neste del👌🏻
God helg videre alle sammen❤️
YOU ARE READING
Fresh start
Teen FictionJenny sine foreldre sendte henne til New york, for å bo hos tanten sin i noen år. Hun skulle bli kvitt alt som hadde dratt henne ned. Fake venner, mobbing, tvang, og ikke minst, gutter. Gutter er ikke verdt det, og Jenny var fast bestemt på å ikke f...