Jeg sukket for *ente gang og klappet igjen pc'en.
Det var helt umulig å konsentrere seg.
Det var søndag og jeg skulle liksom jobbe med en norsk artikkel, men det funket ikke.
Hva i huleste var litterære virkemidler liksom?
Jeg gikk fortsatt i enhjørning pysjen og matchende tøfler, håret mitt så ut som et rottereir og jeg var noe sinnsykt trøtt.
Jeg subbet inn på kjøkkenet og så tante i en nydelig blå kjole og oppsatt hår.
"Hvor skal du hen?" Spurte jeg åndsfraværende og grep en skjokoladeplate.
Tante sukket og så strengt på meg.
"Hva har vi diskutert om dietten din, Jenny?"
Jeg trakk frem sutreleppa og satte platen fra meg og tok motvillig en banan istedenfor. Bananer har ingenting å stille opp mot skjokolader, men jeg hadde sukkerforbud for tiden.
Tante nikket fornøyd.
"Jeg skal på besøk hos noen kollegaer, lyst til å bli med?"
Jeg ristet trøtt på hodet. Ikke snakk om at jeg orket det i dag.
"Neivel, men da er du hjemme alene i dag. Maggie og Danton har fri," sa tante og ga meg en kjapp klem før hun gikk.
"Inviter gjerne noen venner, men IKKE FINN PÅ NOE TULL," ropte hun før jeg hørte bildøra smelle igjen.
Jeg subbet deprimert opp til rommet mitt igjen og slang meg motløs ned på senga.
Du lurer kanskje på hvorfor jeg er så deprimert?
Vel, jeg har nettopp innsett noe.
Jeg er forelsket i Matthew.
Og det.
Gjør.
Meg.
GAL.
Jeg sukket igjen og hev meg ned i sofa'en.
Hvorfor meg?
Jeg vil ikke, vil ikke, vil ikke forelske meg! Jeg hadde brutt mitt eget løfte.
Og det gjorde meg sprø at jeg ikke kunne kontrollere det.
Dessuten er Matthew....Matthew.
Jeg er bare meg.
Det funker ikke.
Jeg må gjøre noe, snu retning, men jeg trenger hjelp.
***
"Jeg vil ha detaljer!"
Sarah satt foran meg i frakk, solbriller og hatt, og klasket håndflaten på bordet.
Den eneste lyskilden i rommet var en lampe som skinte på fjeset mitt.
"Kan du fjerne den hersens lampa fra ansiktet mitt er du snill?" Svarte jeg og myste på henne.
"Nei," bjeffet Sarah og gjentok;
"Detaljer?"
"Detaljer om hva da?!" Spurte jeg frustrert og slo ut med armene.
Sarah ignorerte den utålmodige oppførselen min og gjentok;
"Detaljer?"
Jeg sukket og tenkte gjennom hva Sarah kunne mene med detaljer.
Det eneste hun hadde gjort da jeg hadde ringt og bedt dem komme med deprimert stemme, hadde de kommet byksende inn i hallen med Sherlock Holmes kostymer og solbriller.
De hadde såvidt kastet ett blikk på meg, bare dro meg inn i stua og slo av lysene før politiavhøret begynte.
Og det eneste Sarah hadde sagt til nå var; "detaljer?"
Jeg syntes hun kunne utdype seg litt bedre...
Uansett, Jennyhjernen min jobbet på høygir.
"Har dette avhøret noe med Matthew å gjøre?" sa jeg og så på henne og Ellie.
Selv om de hadde på seg solbriller kunne jeg se at de begge himlet med øynene.
"Ja, detaljer?!"
"Vel, jeg ba dere jo om å komme for å hjelpe meg med noe.
Og det angår desverre Matthew,"
Jeg fortalte dem om fredagen, da jeg var på Ben & Jerrys med Matthew.
Så dukket plutselig Marte opp fra det blå og snakket med Matthew, bare at det virket som om de hadde en hyggelig samtale.
Dårlig tegn.
Sarah noterte straks alt jeg sa mens Ellie bare konsentrerte seg om å høre på.
Jeg var glad for at tante ikke var hjemme da, vi så sikkert temmelig gale ut der vi satt midt i den halvmørke stua mi med detektivkostymer og hadde "avhør".
Da jeg hadde snakket ferdig lente Sarah seg bak på stolen og tygget på pennen sin.
Det gikk noen sekunder med stillhet før Sarah brått lente seg foran og sa;
"Jeg visste det!"
Ellie gliste og det virket som om hun forsto hva Sarah bablet om.
Jeg for min del forsto ikke et kvekk.
"Ehm, noen som vil utdype seg litt?"
"Jeg vet det! Du, Jenny Berg, er forelsket i Matthew Williams!" Ropte hun begeistret og klappet henrykt.
Jeg kjente jeg ble veldig rød og dekket det med håret.
"Du kan ikke nekte for det Jenny!" sa Ellie og smilte.
"Kanskje ikke, men det er derfor jeg ba dere komme, Matthew er problemet," sa jeg og skulte.
"Problemet?" Sarah's og Ellie's glis forsvant.
"Ja, han gjør meg gal! Jeg VIL IKKE være forelsket," det siste kom bare ut som en svak hviskelyd.
Jeg bet meg i leppa og så vekk.
Sarah og Ellie satt stille. Veldig lenge.
Jeg lurte på om jeg skulle se etter om de fortsatt var i live.
Det var de heldigsvis. Men de så ikke så blide ut.
"Altså, hvis du ikke er klar ennå skal vi ikke tvinge deg til noe," sa Ellie endelig.
Sarah nikket seg enig og smilte svakt.
Jeg smilte takknemlig tilbake og reiste meg opp fra stolen.
"Så, hvem er klar for film og is?"
***
***
***
Hei! Her kom en avsløring😏 Men det virker ikke som om Jenny er så blid likevel?
Og sorry for mindre oppdtareringer i det siste, men det er veldig stressende pga tentamener og sånn nå for tiden, håper dere forstår❤️
Uansett, her kommer spørsmål og svar fra forrige kapittel;
Til Jenny; Hvem har du mest følelser for?
Jenny; Hvem? Altså, hvem snakker vi om her?
Matthew; Hun er ikke så smart.
Til Marte; Liker du Jenny som en venn?
Jenny; *snøft*
Marte; Nope.
Til Matthew; Har du vært venn med Marta før?
Matthew; Hvem er Marta? Ganske sikker på at jeg ikke kjenner noen Marta.....å jo faktisk. Kusina mi Marta, ja vi har vært, og er venner.
Til Marius; Synes du Jenny er kjekk å leke med?
Marius; JAAAAAAAAAAAA! Jeg vinner alltid!
Jenny; Puh.
Til Mattew; Liker du Jenny?
Matthew; Som en venn? Tja, hun kan være irriterende til tider......spesielt når hun kaster ting i hodet på meg.
Jenny; Irriterende? Jeg trodde du elsket det!
Til Alex, Sarah og Ellie; Hva synes dere om Jenny?
Er dere ekte venner?
Sarah; Irriterende og masete til tider, men ellers utrolig koselig og morsom.
Om vi er ekte venner?
OFC WE ARE BFF'S FOR LIFE GURL!
Ellie; Kjempemorsom, hyggelig, blid, klønete og smart på skolen.
Ekte venner? SEFF, HVA TROR DU?
Alex; Kul og morsom å henge med, noe helt for seg selv må jeg si....spesielt når vi snakker om mat.
Ja, vi er ekte venner.
Til Matthew; Hva synes du om Jenny?
Matthew; Irriterende. Kan være morsom en sjelden gang.
Jenny; Seriøst, ikke noe mer?
Fortsett å stille spørsmål, ellers kommer det ikke noen på neste del hvis ingen spør :)
YOU ARE READING
Fresh start
Teen FictionJenny sine foreldre sendte henne til New york, for å bo hos tanten sin i noen år. Hun skulle bli kvitt alt som hadde dratt henne ned. Fake venner, mobbing, tvang, og ikke minst, gutter. Gutter er ikke verdt det, og Jenny var fast bestemt på å ikke f...
