Jeg gjespet og så på klokka for hundrede gang denne timen, kunne ikke den ta slutt snart?
Fransk er det kjedeligste faget på skolen spør du meg.
Hele dagen hadde jeg ikke klart å tenke på annet enn det Matthew hadde sagt og gjort i går.
La henne være.
Følte bare for det.
Hva skal det bety liksom? Følte bare for det?! Jeg sukket frustrert.
Men det som frustrerte meg enda mer var at jeg ikke klarte å få han eller de teite setningene hans ut av hodet mitt.
Argh.
Jeg så på klokka enda en gang, men møtte det sylskarpe blikket til Marte istedenfor. Jeg så vekk.
De siste dagene hadde jeg klart å unngå Marte, til en viss grad da så klart.
Hun hadde bare blikket meg og hvisket og tisket med barbievennene hennes.
Egentlig forstår jeg ikke hvorfor hun ikke bare buser ut med hele fortiden min, eller bare tar å slår til meg?
Jeg vedder på at det er det hun har mest lyst til.
Men en liten del av meg fortalte at det hadde et eller annet med gårdsdagens møte med Matthew.
Jeg skottet bort på klokka igjen.
DER! Der viste klokka nøyaktig 14:30! Halleluja, thank God.
Jeg hoppet opp og nærmest spurtet ut døra. Torturet var endelig over! For i dag da....
Jeg slengte lykkelig igjen skapet, og skulle til å sprette videre for å finne Sarah som alltid pleide å være i nærheten.
I dag skulle vi spise Ben & Jerry's!
Som jeg hadde gledet meg i hele dag.
Men, en ting var i veien.
Matthew.
Da jeg slengte igjen skapet stod han der. Med Colgate gliset sitt.
"Hei?" sa jeg nervøs. Ikke hør nervøs ut.
"Vi skulle møtes i biblioteket for å jobbe på prosjektet husker du?"
Shiit, det hadde jeg helt glemt.
For mye som hadde skjedd rett og slett.
Smilet mitt forsvant brått, og jeg sukket og åpnet skapet brutalt igjen.
"Dårlig humør i dag?" Kan han ikke slutte med den gudestemmen sin?
Jeg bare nikket og tekstet fort en melding til Sarah.
Nedtur assa.
Vi gikk mot biblioteket. Vet ikke helt om stillheten kan kalles klein, men.
De fleste hadde dratt heldigsvis, men de som var igjen stirret på oss.
Folk må skaffe seg et liv her.
***
"Det er MIN penn! Gi den tilbake"
Jeg så utålmodig på han og rakte frem hånda.
"Men du sa jeg kunne låne den"
"Nehei"
"Joho"
"Nehei"
"Joho"
"Nei!"
"Jo!"
Jeg sukket irritert og krysset armene frustrert. Vi kranglet om en penn, ikke vet jeg hvordan vi havnet så langt.
Det hadde gått 2 timer og jeg begynte å bli gal av å sitte i biblioteket.
Og nå kom Matthew og gjorde det enda verre.
Han bare smilte fornøyd og begynte å tegne et eller annet på papiret.
Jeg kikket over pc skjermen, han så faktisk ordentlig konsentrert ut.
Jeg bøyde meg nærmere for å se hva han tegnet.
"MATTHEW KAN DU TEGNE?"
Oops, det kom litt vel høyt ut.
Matthew så forskrekket opp, og nå hørte jeg bibliotekaren komme, uh no.
Hun var en gammel, gretten og sur dame, så dette kom ikke til å ende bra.
"HVA ER DET DU SKRIKER FOR SÅNN JENTE! DETTE ER ET BIBLIOTEK, VENNLIGST RESPEKTER REGLENE FRØKEN!"
Hviskeropte hun sint og så forbannet på meg. Hun nærmest spyttet ut ordene i ansiktet på meg, og ånden hennes var ikke god for å si det mildt....
Jeg nikket, flau, og så ned på oppgaven igjen.
Hun så bare stygt på meg igjen før hun gikk tilbake for å kose med bøkene sine eller noe sånt som gale bibliotekarer gjør.
Hva vet vel jeg.
Matthew bare flirte og så på meg.
Jeg sendte han et av mine styggeste blikk tilbake.
"Men sånn seriøst, du kan tegne! Få se!"
Han ristet på hodet, og......rødmet litt? Nå ble jeg forvirret.
"Hvorfor ikke?"
Han bet seg i leppa bare og trakk arket vekk fra fingrene mine.
"Okei" sa jeg og holdt opp hendene, som for å overgi meg.
Vi gikk tilbake til arbeidet, og da jeg så han var fordypet i en bok, snappet jeg til meg arket.
"Hah, winner!" gliste jeg mens jeg så på tegningen. Wow, det var faktisk....vakkert.
Det var en ørn, en skikkelig detaljert en og.
Matthew så bare flau ned.
Hvorfor er han så flau?
"Hvorfor er du så flau? Det er jo vakkert! Du har et talent, mann!"
Det rykket litt i munnviken da jeg kalte han "mann". Han bare trakk på skuldrene.
Jeg snøftet.
"Du burde være stolt, jeg klarer så vidt å tegne en blomst"
"Klarer du ikke tegne en blomst engang?"
Jeg stivnet til, og lukket øynene for å be til Gud om at det ikke skulle være henne. Men Gud hørte visst ikke bønnen min denne gangen heller.
-------
------
-----
----
Hei, her er en ny del!
Kommer til å skrive litt kortere, men kommer forhåpentligvis til å oppdatere oftere. Det kommer nok ann på om jeg får tid til å skrive😉
Men tusen takk for nesten 800 reads, det er kjempegøy❤️
Ny del på 4 votes❤️
BINABASA MO ANG
Fresh start
Teen FictionJenny sine foreldre sendte henne til New york, for å bo hos tanten sin i noen år. Hun skulle bli kvitt alt som hadde dratt henne ned. Fake venner, mobbing, tvang, og ikke minst, gutter. Gutter er ikke verdt det, og Jenny var fast bestemt på å ikke f...
