"Klar for gym?"
Jeg skvatt minst 1 meter opp i lufta og snudde meg.
"Er det mulig å gå på skolen uten risiko for hjerteinfarkt?" Jeg grep bagen og vannflaska mi, og begynte å bevege meg mot gymsalen.
Han fulgte etter, men jeg nektet å se på ham.
Jeg konsentrerte meg om pusten min, pust inn- og ut, inn og- ut.
"Jenny?"
"Det er meg," svarte jeg fortsatt uten å se på ham, og gikk videre.
Det ble stille en stund, så jeg kikket forsiktig på han fra øyekroken, jeg var jo nødt til å sjekke om han var i live.
Men det var ingen Matthew ved siden av meg, det var bare luft.
Jeg rynket på brynene og så bak.
Matthew stod et par meter bak, bom stille.
"Eh, Matthew, skal du kanskje bevege litt på beina?"
Han sto fortsatt bom stille...
Hmpf.
Skal jeg gå videre og se om han følger etter?
Eller skal jeg gå bort til han og spørre om noe er i veien?
Jeg sukket og sjekket klokka.
1 min igjen, ser ut som vi kommer for sent da.
Jeg gikk med bestemte skritt bort, og stoppet rett foran han.
Det var vanskelig å lese utrykket, men det så ut som om han grublet på noe.
"Matthew?! Jorda kaller!"
Jeg veivet med hendene foran ansiktet hans. Det så fortsatt ut som han var i drømmeland med prinsesser og engjørninger.
Men etter å ha studert ansiktet hans litt nøyere så jeg at han så forbi meg.
Jeg fulgte øynene hans og kikket mistenksomt bak skulderen min.
Der stod nemlig Marte, et stykke bortenfor.
Bare at hun stod veldig tett inntil en gutt.
Jeg grøsset og snudde meg, kall meg kanskje barnslig, men spyttveksling og kliss er ikke min greie.
Men noe gjorde meg litt urolig, for Matthew sto fortsatt bom stille og stirret med smale øyne på dem.
Som om jeg ikke fantes.
Jeg bestemte meg for å få fart på gutten, og tok i bruk et av kampsport skillsa mine. Jeg trente forskjellig typer kampsport i hele barndommen, men sluttet da jeg flyttet hit i år.
Men selv om jeg slutta betyr det ikke at jeg fortsatt har skills.
Jeg gikk i kampposisjon, men heller ikke det la Matthew merke til.
"UÆÆÆH!" Matthew hylte overrasket, og så lå han plutselig på bakken.
Denne gangen var det jeg som stod oppe.
"Hva var greia med å spenne meg'a?" Han skulte på meg og kom seg opp i stående stilling igjen.
"Det så ut som om du var i drømmeland, tenkte du trengte en aldri så liten oppkvikker," sa jeg og hevet et øyenbryn, før jeg tok tak i bagen og flaska mi.
Marte og gutten så ikke ut til å ha merket hylet, de fortsatte med klisset sitt....*grøss*.
Jeg gikk i motsatt retning og dro med meg Matthew.
"Slipp meg!" han prøvde å vri seg unna, men hadde visst ikke hellet med seg.
Jeg svarte ikke, bare tok et enda bedre grep om armen hans.
Han ga opp og snublet etter meg.
"Hvor skal vi hen?"
"Timen."
"Det er andre vei, du har vel ikke fått demens og tror at vi har naturfag ellerno?" Sa Matthew mistenksomt.
Vi hadde ikke gått mot gymsalen, vi var i en tom korridor.
Jeg stoppet opp og slapp håndleddet hans.
Jeg pustet dypt inn og sa;
"Vi må snakke."
"Om hva?" Matthew så forvirret på meg, ååå det er så urettferdig at noen øyne kan være så brune og gjøre deg så gal.
Jeg kjente jeg begynte å skjelve, men beholdt blikket mitt på han.
"Marte," sa jeg, og roste meg selv for å ikke skjelve i stemmen.
Matthew klødde seg i bakhodet og dro hånda gjennom håret.
Kill me now please.
Han bare stod der usikker en lang stund, og jeg klarte ikke tyde ansiktsutrykket. Jeg må bli bedre til slikt.
"Hva er greia mellom deg og henne?" Det kom bare ut som et hvisk, og jeg hadde en uggen magefølelse.
Etter Marte's stadige flørting, fredagen og dette, forsto jeg noe.
Det hadde vært små tegn hele tiden, men jeg hadde ikke lagt merke til dem.
Teorien min var; Matthew og Marte har vært sammen, på et eller annet tidspunkt.
Men, på den andre siden så fortalte jo Sarah meg den første gangen på Ben & Jerrys, at Matthew aldri hadde datet.
"Hva mener du?"
"Ikke prøv å leke dum, Matthew! Det er åpenbart at du ikke likte det du så i sted"
Han svarte ikke nå heller.
"Har dere vært sammen?"
Han så forsiktig opp, og jeg så et glimt av skam.
Jeg gispet lavt, og kjente klumpen vokse seg større.
Jeg forsto ikke hvorfor jeg ble så.....lei meg og uggen, hvorfor brydde jeg meg sånn?
Ja, jeg har innrømmet at jeg har litt følelser for ham, men jeg hadde liksom bestemt meg for å snu retning!
Og så følte jeg meg....såret?
Slutt å tull Jenny, dere har aldri vært sammen, hvorfor skulle han ikke få være med Marte?
Stemmene i hodet mitt gjorde meg helt svimmel, jeg samlet meg og så opp i øynene hans igjen, fast bestemt på å ikke drømme meg bort i dem.
Jeg åpnet munnen, men lukket den igjen. Jeg måtte vekk.
Jeg snudde på hælen og hastet mot gymsalen, og han fulgte ikke etter.
***
Gjennom Matthew's øyne
Hun snudde seg og gikk vekk.
Det lysebrune håret flagret så perfekt bak henne mens hun gikk. Jeg skulle til å følge etter, men hva skulle jeg si?
Unnskyld for at jeg var en tufs for ett år siden?
Jeg sukket høylytt og lente meg mot veggen.
"Faen heller," mumlet jeg for meg selv og sparket til veggen.
Det var ett år siden, hun hadde ikke vært den samme.
Den gangen var hun så snill og godhjertet, men den gang var den gang.
Hum har forandret seg, og det har jeg også.
*Flashback*
"M&M ER HISTORIE!"
Ansiktet var dekket av tårer, hun hylte og løp ut døra.
Jeg ropte etter henne, men hun var borte vekk.
Jeg stod ute i mørket og lot regnet sildre nedover ansiktet en lang stund, og bannet for meg selv, før jeg sakte gikk inn igjen.
***
***
***
Hei! Her fikk vi se litt fra Matthew's synsvinkel, og et flashback til og med.
Det kommer til å komme noen kapitler med Matthew's synsvinkel fremover tror jeg👌🏻
Her kommer svar på spørsmålene;
Til Matthew; Liker du Marte?
Marte; Hallo Matthew?
Matthew; Unnskyld, jeg fulgte ikke helt med?
Til Jenny; Har du vært forelska før?
Jenny; Ja, desverre....
Til Matthew; Kan du og Jenny gifte dere? :D
Matthew; Vi er bare 16 år?
Jenny; Jeg skal ikke gifte meg :)
Til alle; Hva er deres favorittgodteri?
Jenny; SKJOKOLADE ER BEST INGEN PROTEST, DEN SOM ER I MOT, ER EN IDIOT
Matthew; Lakris
Sarah; Geletopper hehe
Ellie; Søte bjørner!
Alex; Smågodt ;)
Resten av svarene kommer i neste del :)
Vote & comment, kommer en ny del i løpet av uka❤️
YOU ARE READING
Fresh start
Teen FictionJenny sine foreldre sendte henne til New york, for å bo hos tanten sin i noen år. Hun skulle bli kvitt alt som hadde dratt henne ned. Fake venner, mobbing, tvang, og ikke minst, gutter. Gutter er ikke verdt det, og Jenny var fast bestemt på å ikke f...
