Fresh start

Del 4) Bavianrumpe (Marte på bildet)

Jeg spurtet sikksakk mellom alle elevene mens jeg hev etter luft og svetten rant. Er det virkelig mulig å havne i denne situasjonen? Ja, for meg så.
De fleste elevene så bare rart på meg eller skulte på meg.
De (og sikkert du også) lurer sikkert på hvorfor jeg driver å spurter som en galing bortover gangen. Hm ja, det var en spennende historie.

Jeg satt og spiste lunsj sammen med Sarah. Sarah Hill. Henne som slo meg ned med en dør ja. Jeg fant heldigsvis ut at hun ikke er så voldelig til vanlig da.
Hun er utrolig hyggelig, og hun ville at jeg skulle spise lunsj med henne. Jeg hadde blitt litt sjokka, for hun var så...perfekt i forhold til meg.
Hun er også veldig glad i mote tydligvis, og jeg kan ikke annet enn å beundre den avslappede, men moteriktige stilen hennes.
Du har sikkert fått med deg at jeg bryr meg så mye om stil. Eller klesstil da.
Uansett, når du har vokst opp i en rik familie som drar deg med ut på familiefest eller et eller annet hver uke, betyr klær og merker ganske mye.

Vi hadde snakket om alt mulig, og vi har ganske mange felles interreser.
Jeg ble overrasket over hvor lett hun var å snakke med, det føltes helt normalt.

Men så ble vår hyggelige lunsj avbrutt.
Og av ingen annen en selveste Marte Sjokkrosa.
Jeg hadde håpet hun ikke gikk på skolen min, for det var nokså åpenbart at hun ikke likte meg. Og det siste jeg ville var å havne i trøbbel med sånne som henne. Jeg har et eget navn til dem også, barbier.
Jeg kan virkelig ikke fordra all den sminken deres, og de altfor rosa og pyntete klærne.
Altså, rosa er ikke en SÅ stygg farge, men noen overdriver bruken av rosa.
Sånne som Marte.

I hvertfall, hun hadde kommet spankulerende bort til bordet hvor jeg og Sarah satt.
Og jeg hadde ikke dømt henne feil for å si det sånn.
Jeg satt og spiste en diger hamburger, og skulle til å ta en ekstra stor og saftig bit. Selvfølgelig ble jeg avbrutt av et kremt.
Jeg så opp og forventet at det var Sarah som hadde avbrutt meg, men det var ikke henne.
Det var Marte. Jeg hadde satt fast en kjøttbit i halsen av sjokket, og hostet og gispet etter luft.
Sarah klappet meg hardt på ryggen, hun var en livreddende engel i det ene sekundet, men i det andre hadde jeg heller foretrukket å besvimt.

For, kjøttbiten hadde selvfølgelig med all min livsuflaks, havnet på Martes dyre merkeskjorte.
Hun hadde skreket ut, og den lyden var ikke vakker for å si det sånn.
Det vakre skriket hennes hadde fanget oppmerksomheten til alle i kantina.
Jøssameg, hvor heldig er ikke jeg?

Så der satt jeg, tomatrød i fjeset, og Marte som skrek og skjelte meg ut. Foran hele kantina.
Hun hadde vært veldig nær ved å besvime av all skrikinga, og veldig rød i fjeset.
På en eller annen måte hadde jeg klart å sammenligne fjeset hennes med en bavianrumpe, av alle ting i verden.

Problemet var bare at jeg hadde sagt det høyt. Marte hadde stoppet opp med prekenen sin om hvor dyr den Ralph Lauren skjorten hadde vært, og stirret på meg.
Sint. Forbannet. Det lynte bokstavelig ut av de blågrå øynene hennes.

"Hva sa du?"

"Eh, ingenting, neida, jeg sa da ingenting jeg, det er bare å fortsette den interresante talen din om den grusomme rosa skjorta di, jeg lyttter jeg"

Etter å ha utført den setningen hadde øynene mine sperret seg opp i skrekk.

Oh shit.
Jeg er bare så ferdig nå.

Øynene hennes hadde smalnet og det så ut som om det skulle komme røyk fra nesa.

Får håpe det ikke spretter ut noen busemenn da.

"HVA SA DU?"

Nei. Nei. Nei. Nei.
Hva feiler det meg? Hvorfor må jeg alltid buse ut med sånne ting?!

"Løp"

Hun hadde ikke trengt å be meg to ganger, jeg spratt opp av stolen og spurtet fortere enn vinden.
Og jeg er faktisk ganske så kjapp.
Dessuten tror jeg jeg hadde et forsprang med de slitte vansene mine, enn høyhælene hennes.

Så nå er jeg her, spurter for harde livet. Jeg skuttet meg selv mens jeg løp bortover gangen.
Er det virkelig mulig å være så...dum?!
Jeg er bare så ferdig.

"Hey, pass på'a," hørte jeg folk rope etter meg. Men det kunne jeg ikke bry meg om akkurat der og da.
Jeg så meg over skulderen og så Marte komme etter, overraskende fort.
Løp fortere Jenny!

Jeg satte opp farten, selv om jeg hadde begynt å få sting i sida allerede.
Du må ikke la Marte få fatt i deg!

"DU ER BARE SÅ FERDIG DIN TULLING"

Å nei, hun var ikke langt bak meg.
Men det var veldig vanskelig å sette opp farta nå, dette var toppfart for meg.

"Uææææh" jeg skrek ut og landet på magen så lang jeg var.
Dunk. Og der har du nettopp ødelagt hele første skoledag, og sannsynligvis resten av året også.

Jeg så opp og så Marte stå foran meg.
Jeg reiste meg fort opp og trakk meg bakover.
Flott, det er elever her også. Alle hadde dannet en ring rundt meg og Marte.
Da jeg rygget bakover traff jeg noen, men de dyttet meg bare frem igjen.
Jeg svelget.

"Eh, Marte. Altså, det var bare en misforståelse, alt sammen. Jeg lover, jeg mente ingenting av det! Jeg mente selvfølgelig ikke at du har busemenn liksom, duh hehe"

Jeg klarte i hvertfall å la vær å stamme, det hjalp kanskje bittelitt av æren min, men ikke så mye mot en rasende Marte.

Hun så fortsatt forbannet ut og kom truende mot meg.

"Hvordan våger du å si slikt til meg? Kalle fjeset mitt for en bavianrumpe, kalle skjorta mi for stygg og påstå at jeg har busemenn?!!"

Alle stod helt stille. Det var så stille at man kunne hørt en knappenål falle, og det er ikke ofte det er så stille på en ungdomskole.

Nå stod Marte bare centimeter fra meg.

"Du skal få svi"
Så spyttet hun meg, i ansiktet.

*Flashback*
Hun spyttet på meg og lo med de andre.
Alle stirret hatsk på meg. Meg.
Hun hadde vært vennen min. Så gikk hun bort til Andreas, og stilte seg tett opp mot ham før leppene deres møttes. Øynene mine ble fulle av tårer.
Øynene deres viste ingen ting utenom hat. Og jeg som trodde på dem, og skuespiller deres.
Jeg kunne ikke gjøre noen ting, og tårene rant og rant. Jeg følte meg så svak og håpløs.

Jeg tørket vekk spyttet med ermet og så rasende på henne.
Endelig kom sinnet meg til hjelp.

"Din bitch"

Hun så sjokkert på meg, men jeg hadde allerede snudd på hælen og braste gjennom elevflokken rundt oss.
*
*
*
*
*
*
*
*
*
*
Hei, her er en ny del.
Nå begynner dramaet🙈
Mystiske Matthew hører vi ikke til så mye her, men han kommer ;)
Men dere må begynne å trykke på "vote" knappen, for det er ikke så gøy å fortsette med denne historien hvis ingen gidder å vote eller kommentere, hint hint.