Del 9) Jomfru i nød

2.2K 129 4
                                    

Marte stod der, i en stram magetopp og skyhøye hæler igjen. Er det i det hele tatt lovlig å gå med de hælene på en skole?

"Vel, jeg har gått på tegneskole i mange år, og kan kalle meg profesjonell"
Sa hun søtt og blafret overdrevent med øyevippene i retning Matthew.
Men til mine overraskelse igjen, bare himlet han med øynene.

"Du Marte, vi jobber her"

Hun så bare fornærmet på han, ga meg et stygt blikk igjen, og forsvant.
Men passet selvfølgelig på å kaste på håret så det traff meg i ansiktet.
Ugh, det luktet ekkelt!

Matthew bare fortsatte å jobbe som om ingenting hadde skjedd.
Jeg så litt mistenksomt på han, hva er greia med han og Marte egentlig?
Hun begynte alltid å flørte med han når jeg var i nærheten, men kanskje det bare er normal oppførsel for Marte når hun ser gutter?

Jeg bestemte meg for å ikke grave, jeg mener, vi er jo ikke venner engang.
Jeg har ingen rett til å spørre.

***

"Frøken Berg! Klokken er 8 AM!"

Jeg rullet rundt og stønnet. Hvorfor må alltid Maggie vekke meg så tidlig på lørdager? Amerikanere assa.

"Du kommer for sent på skolen!"
Maggie ga seg ikke og fortsatte å hamre på døra.

Jeg sperret opp øynene. Vent. Litt.
Jeg grep mobilen min i panikk og sjekket klokke og dato.
Det var FREDAG, og klokka var 8!
Jeg hadde 10 min på å komme meg til skolen, oh nooo.

Jeg spratt opp og hoppet inn på badet.
Jeg pusset tennene samtidig som jeg prøvde å dra på meg en topp og en jeans, men det endte med at jeg mistet tannbørsten på buksa så den ble dekket av tannkrem, argh.
Jeg kastet fra meg tannbørsta i vasken og løp ut.

"Frøken Berg! Du har....auof"

Jeg så forskrekket på Maggie som lå nede. Jeg hadde bare dyttet opp døra, og truffet Maggie. Jeg hjalp henne fort opp.

"Herregud, sorry Maggie! Må gå, hadet!"

Jeg løp ned trappene med ganske dårlig samvittighet, slengte skolesekken over skulderen og røsket til meg conversene og jakka, og ut døra.

Skolen er 10 minutter unna, og det ringte om 3 minutter, jeg kom ikke til å rekke det.
Jeg løp bortover veien så fort jeg klarte, men sekken var så tung av bøker.

Jeg sjekket klokka igjen, 08:09 , dette rekker jeg aldri, tenkte jeg stresset.

Så kom en bil kjørende opp på siden, og vinduet ble heist ned.
Jeg så forvirret på en gutt på min alder.
Han så litt kjent ut, hmmmm.
Oja! Det er han jeg sitter ved sida av på kjemilabben, Alex. Hyggelig og søt. Ganske kjekk hehe.
Han smilte sjarmerende til meg og spurte;

"Trenger du skyss?"

Jeg smilte takknemlig, og hoppet inn.

"Tusen takk! Er litt sent ute, du også eller?

"No problem, jeg redder gjerne en pen jomfru i nød, men jeg har ikke time før om en time, så jeg er tidlig ute jeg"

Jeg nikket.
Vent. What?! Kalte Alex, en av de mest populære og kjekkeste fyrene på skolen, meg pen?! Kanskje jeg bare innbilte meg det? Men jeg kom frem tik den konklusjonen at han faktisk hadde sagt det. Herregud.
Han blunket, og jeg rødmet.
Så kleint, må jeg alltid rødme sånn? Heldigsvis svingte han akkurat inn på skolens parkeringsplass nå.

"Da er vi fremme, sees i kjemien"

Jeg smilte svakt og takket han kjapt igjen, slengte igjen bildøra, før jeg hoppet ut og løp som aldri før til klasserommet.
Det hadde ringt for 7 minutter siden, shit. Dette blir garantert en anmerkning.

Jeg stoppet andpusten foran døra.
Okei, bare dra den opp og unnskyld deg, ikke sant.
Dette er jo ikke første gangen det har skjedd heller.
Men et eller annet stoppet meg, et eller annet i hodet mitt fortalte at jeg ikke skulle åpne døra.
Gi deg, du blir jo bare sprøere og sprøere for hver dag, Jenny.

Jeg pustet dypt inn, rettet på klærne og børstet fort gjennom det rotete håret.

"Unnsky...."
Stemmen min døde brått bort.

Det jeg så var virkelig ikke som forventet.

------

-----

-----

----

Hei! Her er enda en del, denne ble ganske kort, men kommer snart mer på 4 votes❤️
Tusen takk for over 1k reads!

Fresh startDonde viven las historias. Descúbrelo ahora