Fresh start

Del 21) Kan du pelle deg vekk littegranne?

"Klar, ferdig....GÅÅ!"
Førstemann, en spinkel jente med musebrunt hår, skvatt og satte i gang.
Gymlæreren brølte sånn at han spytta på meg, uæh.
Han var en middelaldrende, gretten mann, med masse spytt på lager.
Noen ganger måtte det lageret tømmes, bare at det desverre ble tømt på elevene hans.
Jeg stod og trippet nervøst ved siden av Sarah mens vi ventet på vår tur.
Jeg var ikke den verste i gym, det må sies, men jeg er ikke noe rask.
Vi skulle ha 60 meter'n, og fy som jeg forbanner den.

"Jenny?"

"Mhm?"

"Det går bra, ikke vær så nervøs," Sarah la hodet på skakke og smilte oppmuntrende til meg.
Jeg nikket og tok et dypt åndedrag, det var min tur.
Den svette gymlæreren vår ropte;

"Klar, ferdig....GÅ!" Og dyttet til meg.
Jeg føk av gårde, og jeg følte meg så kjapp, de sekundene det varte.
Jeg stoppet andpusten ved andre enden, bøyde meg ned og knyttet skolissen, i mens jeg spurte om hva tiden min ble.

"12,56"
Jeg stivnet til. Den stemmen, oh no.
Jeg hadde ikke kastet et blikk på hvem det var som tok tiden på andre enden, men jeg trengte ikke se på han for å vite hvem det var.

Jeg kjente hjertet synke, 12 sekunder på 60 metern var ikke det jeg hadde satset på. Hmpf, får vel prøve bedre neste gang.
Jeg reiste meg og satte med ned med Alex og de andre elevene som hadde løpt på tribunen bak Matthew.

"Hva ble tiden din?" Spurte Alex og og myste ned mot Ellie som løp nå.
Jeg bare trakk på skuldrene, jeg var ikke stolt.

"Bare si det Jen Jen, jeg kommer ikke til å le," Alex flyttet blikket mot meg og smilte.

"12,56," svarte jeg og sukket.

"Det er jo ikke såååå dårlig, hvorfor så gretten?"

"Vet ikke, har vel bare en dårlig dag,"

"Har det noe med Matthew å gjøre?"

Spørsmålet kom så brått på at jeg måtte dobbeltsjekke om Alex faktisk hadde sagt det, eller om jeg hadde innbilt meg det.
Hvordan kunne han vite det?!
"Hvorfor tror du det?" Spurte jeg mistenksomt og studerte han.

Han trakk på skuldrene og så mot Ellie igjen og sa;
"Du er alltid litt grumpy når han ikke er i nærheten,"

"Hva mener du?" Han bare trakk på skuldrene igjen, og Ellie kom til oss.

"7.25!" Ropte Ellie stolt og Alex ga henne high five.

"Kjempebra!" smilte jeg. Ikke verst, jeg visste ikke at Ellie var så atletisk.

Hun satte seg ned og begynte å skravle om et eller annet jeg ikke fikk med meg, med Alex.
Jeg myste ned, på jakt etter Sarah, men blikket mitt stoppet. Ikke på Sarah, men på noen skikkelig brune øyne.
Han stirret så intenst på meg, at det var enda vanskeligere å rive vekk blikket.
Etter noe som føltes som en evighet så han vekk.

Jeg pustet ut. Det pustet må ha vært ganske høyt, for Alex og Ellie så på meg.

"Eh, har jeg noe i ansiktet eller noe?"

De ristet på hodet, samtidig.

"Nei" sa de i kor.

"Slutt!" De stirret skrekkslagne på hverandre et øyeblikk.

"Alex!"

"Ellie!"

Det så ut som om de hadde en eller annen form for stirrekonkurranse.

"Visste ikke at dere tenkte så likt" kommenterte jeg og smilte lurt.

"Nei! Det gjør vi slettes ikke!" Protesterte Ellie med en gang.