"Nam, kan jeg få smake nå?" Marius så opp på meg med et håpefullt utrykk i øynene.
Jeg smilte, hvordan kan noen ikke like denne ungen?
"Ikke enda, den må stekes først" forklarte jeg og satte kakeformen inn i ovnen.
Marius nikket forståelsesfullt og satte seg til å vente ved ovnen mens han dinglet overdrevent med beina.
Jeg sjekket mobilen i mellomtiden og så at jeg hadde fått en melding av Alex.
De siste dagene hadde jeg faktisk hengt veldig mye med Ellie og Alex, de er utrolig kule og morsomme, og det var deilig å endelig finne seg noen venner her.
Alex- Filmkveld med Sarah, Ellie, og meg i morgen?🙊
Jen Jen- Okei👌🏻
Jeg satte fra meg mobilen for å sjekke kaken, da det plinget på nytt.
Alex- Matthew kommer også, han er en god venn av meg🙈
Jeg sperret opp øynene. Jeg tror jeg har ombestemt meg jeg.
Jen Jen- HVA?! Jeg tror jeg ombestemte meg😌
Alex- Så du blir ikke med på moroa? Kom igjen, Matthew er kul jo😜
Jeg nølte. Jeg hadde ingen planer om å henge med Matthew på fritiden, men, jeg sa jo at Marte og July ikke skulle få bestemme over meg, så jeg må vel bevise det?
Jen Jen- *sukk*, jeg er med...😒
Jeg la fra meg mobilen og sukket. Det går bra, bare ikke drit deg ut som å snakke til lommerusket ditt så....
"Er kaken ferdig nååå da?" Marius så sultent på ovnen.
"Ja, det er den" smilte jeg og tok den ut. Vi satte oss og spiste en ikke så verst kake må jeg si, da det ringte på.
Jeg rynket på pannen og så på klokka.
Hvem ringer på klokken 11 på kvelden? Tante var borte til i morgen, så det var nok ikke henne.
"Skal du ikke åpne, Jenny?" Spurte Marius med munnen full av kake.
"Jo, skal bare sjekke hvem det er først" sa jeg mens jeg gikk ut til kjøkkenbalkongen. Vinden rufset til håret mitt, og det var veldig lite å se nede, det var for mørkt.
Jeg skulle til å gå inn igjen, da jeg så en skikkelse med svarte klær, og en lue?
Og personen hadde med seg en sekk. Jeg rynket på pannen igjen, og så mot parkeringsplassen, kanskje jeg gjenskjente en bil.
Men det var en hvit varebil der, så vidt jeg kunne se.
Jeg sperret opp øynene enda mer, vent litt nå. Bitene begynte å falle på plass.
Mørk skikkelse som ringer på klokken 11 på kvelden, hvit varebil, sekk/pose. Og vi er steinrike.
Hva minner det deg om?
Jo, innbruddstyver eller kidnappere!
Jeg svelget og løp inn til Marius, fjoo han satt der fortsatt.
"Hva er det Jenny?" Spurte han forvirret da han så meg.
Jeg svarte ikke, bare sveipet over rommet for å finne noe tungt.
Det første jeg fikk øye på var en diger melsekk jeg hadde brukt til å bake.
Jeg slepte med meg melsekken til balkongen, og kikket ned.
Skikkelsen stod der fortsatt, og ringte på enda en gang.
Hjertet dunket, tenk om denne fyren var farlig?
Jeg dro melsekken over rekkverket, og slapp den, rett over hodet på skikkelsen.
Den falt som i sakte film, melet fløy ut, og der, der traff den målet akkurat! Personen fikk den rett i hodet og datt ned.
Jeg gratulerte meg selv et øyeblikk, og skyndt meg inn igjen for å gjøre punkt 2 av planen min (den planen dukket opp i hodet mitt akkurat nå).
"Hva var det bråket?" Spurte Marius nyskjerrig.
Jeg bare trakk på skuldrene og løp ned til inngangshallen, hvor jeg fant et balltre tante pleide å ha stående til situasjoner som dette.
Jeg tok balltreet mens jeg sakte gikk mot døra. Da jeg hadde hånda på håndtaket, trakk jeg dypt inn pusten, holdt balltreet klart, og rev opp døra.
Jeg ble stående på dørterskelen med balltreet hevet, men det jeg så foran meg var ikke en innbruddstyv.
Ikke i det hele tatt.
"Jenny?"
---------
-------
-------
------
Hei, her er en ny del!❤️
Hvem tror dere dette er da?😌
Ny del snart på 15 votes!❤️
KAMU SEDANG MEMBACA
Fresh start
Fiksi RemajaJenny sine foreldre sendte henne til New york, for å bo hos tanten sin i noen år. Hun skulle bli kvitt alt som hadde dratt henne ned. Fake venner, mobbing, tvang, og ikke minst, gutter. Gutter er ikke verdt det, og Jenny var fast bestemt på å ikke f...
