Jeg stivnet til. Hva?
Jeg rynket litt på brynene, hva mente hun?
"Unnskyld, men jeg forstår visst ikke helt" sa jeg.
"Jeg sa; Marte fortalte meg noe veldig intressant om deg og Matthew, fikk du det med deg nå eller?" Sa hun tydeligere og studerte neglene hennes.
"Jeg fikk det med meg, men hva mener du? Hva er det med meg og Matthew?"
spurte jeg forvirret.
July himlet med øynene så den ene fake øyevippen holdt på å falle av, aha så det var derfor den var så skeiv.
Da var det oppklart.
"Du vet hva jeg mener, ikke lek dum. Du og Matthew har noe på gang"
"Hæ?" var det eneste jeg kom på å si.
Hva er det som skjer nå?
"Seriøst? Leker du dum eller ER du faktisk så dum?"
Marte og de andre barbiene lo hånlig.
Jeg rødmet og så ned. Jeg skjønte faktisk ikke hva som foregikk her.
Hvordan kan hun anklage meg for å ha noe på gang med Mattew?!
"Han forsvarte deg jo da du så klønete sølte på Marte, han tok deg i mot da du snublet i klassen, og Matthew Williams tar aldri i mot en jente, og dere har blitt sett på biblioteket sammen" sa July i et pust.
Øh.
Please si at han ikke er her nå, dette kan ikke bli kleinere.
Alle i kantina satt stille og så på meg. Jeg hadde aller mest lyst til at et hull skulle dukke opp i bakken og sluke meg hel. Værsåsnill Gud, skap et hull i bakken, please, jeg ber deg.
"Problemet er det, kjære dumme, forvirrede Jenny, at jeg ikke kan tillate dette" fortsatte July og så opp fra neglene sine.
Jeg heiste et øyenbryn. For en sjefete jente, skal hun gå og styre meg?
"For du skjønner, Matthew Williams tilhører Marte, så hold deg unna han!"
avsluttet July, og smilte ondt til meg.
Okei, så de skal bare nekte meg å snakke med Matthew? Hah, som om det kommer til å skje, jeg skal IKKE bare overgi meg slik. Ain't gonna happen.
Jeg stod opp og krysset armene.
"Jaha? Hva hvis jeg ikke gjør som dere sier da?" Jeg så utfordrende på July og Marte.
"Da vil du angre, husk at vi vet noe du helst vil glemme" Marte og July så triumferende på hverandre, snudde på hælene samtidig og gikk bort til bordet sitt. Alles blikk fulgte dem, da de satte seg kastet de nervøse blikk mot meg, før noen fortsatte å snakke som om ingenting hadde skjedd. Puh.
Jeg svelget. Shit, jeg aner ikke hvordan de vet om fortiden min, men jeg kom hit for å starte på nytt, og så kommer disse to, argh.
"Jenny? Går det bra?" Sarah og Ellie så bekymret på meg.
"Ey, Jen Jen? Du ser litt bleik ut"
Alex så medfølende på meg.
Jeg så sikkert ut som et spøkelse, men klarte å nikke og prøvde å smile, men det ble nok mer som en grimase.
Jeg satte meg ned, og satte tennene i baguetten min.
***
Jeg sukket og begravde hodet ned i puta mi. Jeg hadde nettopp fortalt Sarah og Ellie om "mitt forrige liv".
Du lurer sikkert på hvorfor jeg fortalte det til Ellie også, siden jeg liksom har kjent henne i noen timer?
Jeg føler jeg ikke har så mye å tape uansett, July og Marte kommer sikkert til å fortelle alt til alle snart.
Dessuten er Ellie kjempegrei og hyggelig, og Sarah sier hun er 100% til å stole på. Så, la gå, jeg kom jo hit for å skaffe meg venner også.
"Så du holdt på kutte over pulsåren, men så kom hushjelpen inn?" Jeg kikket litt opp og så Ellie som så på meg med trillrunde øyne og klemte bamsen min enda hardere.
Jeg nikket. Det hadde ikke vært lett å fortelle om alle årene med mobbing, selvskading og trusler. Unger kan være tvers gjennom onde, det vet jeg.
"Og samtidig som alt dette skjedde, så var vennene dine fake?" sa Sarah og så medfølende på meg.
Jeg nikket igjen.
"Og, du ble tatt for å stjele narkotika og øl flere ganger?"
Jeg nikket og begravde ansiktet enda lenger ned i puta. Lukas og gjengen hans hadde tvunget meg til å stjele narkotika og øl flere ganger, og jeg hadde blitt tatt av politiet. Det var ikke gode minner. Ikke i det hele tatt.
Jeg husker jeg fra da av ble sett på som den rike pøbeljenta, eller en badgirl som mange også kalte meg. Og foreldrene mine ble kjempeskuffa over meg, de mente jeg hadde ødelagt ryktet deres. De skal faktisk flytte snart, så da tenkte de nok at det hadde vært bra å sende meg langt bort i samme slengen så ingen visste hvem og hva datteren deres var "kjent" for...
"Stakkars deg...jeg kan ikke forestille meg et så grusomt liv engang" sa Ellie stille og så ned.
Det var utrolig vanskelig for meg å snakke om dette, ettersom jeg ikke hadde sagt et ord om Lukas eller mobbingen før til noen...utenom tante, men den gangen var jeg 7-9 år og mobbingen var ikke så alvorlig. Senere har jeg ikke sagt noe, og hun tenkte sikker de hadde sluttet.
Men det hadde blitt verre.
Selvom det var hardt å snakke om det, så følte jeg meg faktisk mye bedre etterpå. Dette hadde jeg gått og gnagd på meg i flere år, det var så godt å få det ut.
------
-----
-----
----
Tusen takk for alle hyggelige kommentarer, dere er så snille :)
Kommer mer på 7-8 votes😉
ESTÁS LEYENDO
Fresh start
Novela JuvenilJenny sine foreldre sendte henne til New york, for å bo hos tanten sin i noen år. Hun skulle bli kvitt alt som hadde dratt henne ned. Fake venner, mobbing, tvang, og ikke minst, gutter. Gutter er ikke verdt det, og Jenny var fast bestemt på å ikke f...
