Christy and the badboy- Gutten

Kapittel 2: bagasjebånd er teit

Når vi gikk ut av flyet kunne jeg allerede kjenne varmen strømme på. Jeg tok opp mobilen. "35 grader" sto det. Det var jo midt på dagen, så kanskje ikke så rart. Disse tre ukene skulle det bli veldig varmt og jeg skulle bli veldig brun.
Plutselig ploppet det opp en melding på mobilen " Hei snuppa! Har du landet? Jeg kommer til å savne deg" meldingen var fra Ariana. Min bestevenninne. Ariana skal sikkert kose seg med kjæresten i ferien. Tenkte jeg og skrev en melding som svar. "Nettopp landa. Det er døds varmt allerede. Kos deg med Fredrik i ferien😘" Fredrik var like gammel som Trine og gikk i klassen hennes. Fredrik har svart hår og mørke brune øyne. Han ser skikkelig slem ut, men han er egentlig en veldig fin fyr.
Ariana har lyse brunt hår og brune øyne. Hun smiler nesten hele tiden og er nesten aldri sur. Hun er like smart som meg på skolen. Vi har nesten bare 5ere og 6ere.
Vi gikk mot rullebåndet for å hente bagasjen. Ingen av koffertene var kommet. Jeg satt meg ned på den nærmeste benken. Ved siden av meg satt en dame og leste en bok. "fifty shades of grey" sto det utenpå boka. Jeg fikk frysninger bare av å tenke på den boka og i det hele tatt filmen. Hun satt intenst å leste. Jeg himlet med øya og så mot rullebåndet igjen. Flere og flere personer forsvant. Det sto få personer og ventet på bagasjen.
Endelig! Der kom pappas koffert. "Da var det bare 3 igjen" sa jeg sarkastisk mot Trine. Hun fniste litt og så mot pappa som tok kofferten oppå en tralle. Jeg så mot damen som satt og leste boken. Hun var nok bare rundt 30 år, tenkte jeg og tok opp mobilen. Klokken var blitt halv 4. Vi hadde hvert på flyplassen snart en time og bare fått en koffert. "Der kom det en til gitt" sa Trine og lo. Endelig min koffert, tenkte jeg og smilte litt. "Jeg går å kjøper meg drikke!" Sa jeg og gikk mot den lille kafeen på flyplassen. Jeg bestilte en kakao. Jeg var varm, men jeg trengte å drikke noe jeg viste jeg likte. " Vi har fått alle" sa mamma og smilte når jeg kom tilbake. Det var blitt tomt ved båndet nå. Alle hadde antageligvis gått til bussene. Mamma, pappa og Trine gikk foran og jeg kom subbende etter. " Buss 78" fikk vi beskjed om. Vi gikk mot den og la bagasjen inni bussen. Det var allerede fult på bussen, så vi måtte stå. Men en dame var så snill så jeg fikk sitte ved siden av henne. Jeg sov resten av bussturen.

Jeg våknet av at noen prikket meg på skulderen. " Vi er fremme om 5" sa Trine og smilte. Jeg tok hodet opp og merket at det bare var oss og to eller tre familier til på bussen. Jeg gjespet litt før jeg reiste meg opp for å strekke litt på meg. Vi kjørte oppover en humpete vei. Jeg datt nesten bakover i bussen. "Dette kan vel ikke være nær stranden" sa jeg og så ut av vinduet. " Jo, det er det" sa Trine og smilte. " Ja vel"sa jeg og forsettet med å se ut av vinduet.