Christy and the badboy- Gutten

Kapittel 44: Tvilling

"Er du sikker på at det var akkurat hit de sendte deg?"
Hun nikket. "Jeg har aldri hatt en annen søster enn Trine så det er umulig."
"Ikke helt umulig. Jeg ble adoptert bort den dagen jeg ble født" hun sukket. Døren ble åpnet og Trine kom hjem. "Hei" ropte hun. Hun var i godt humør. "Kom til stuen" ropte jeg. Og hun trippet inn i stuen. "Hei hva er det? Å hei hvem er du?" Trine tok hånden mot henne.
"Frida"
"Trine"
"Trine hvor gammel var du når jeg ble født?"
"4 år. Hvordan det?"
"Var jeg det eneste barnet som ble født?"
"Eeh. Hvorfor lurer du på det?" Trine så mistenksom på meg.
"Et adoptasjons byrå påstår at Frida er i familien vår og ble født samme dag som meg."
Trine satt seg forsiktig ned i den ledige lenestolen. "Det kan hende" sa hun lavt etter en lang tenke pause.
"Hæ hva mener du? Er Frida i familien vår?"
Hun trakk på skuldrene. "Jeg husker at når du ble født så fikk jeg ikke lov til å komme å hilse på deg. Det kan være antageligvis fordi jeg ikke skulle se det andre barnet" hun trakk på Skulderene igjen. "Aner ikke"
------------------
Vi satt lenge å bare tenkte. Døren gikk opp igjen og en glad stemme kom inn i rommet. "Hei jenter" sa mamma og introduserte seg for Frida.
"Mamma har jeg en tvillingsøster?" Jeg spurte henne bare rett ut.
"Eeh. Hvorfor spør du om det?" Hun så litt redd ut. Hun svitsjet blikk mellom meg og Trine. Hun satte seg ned i den ledige sofa plassen. "Ja, du har det." Jeg hørte så vidt hva hun sa. "Ja det er henne" jeg pekte på Frida.
Hun lyste opp og så på henne. "Frida?" Hun så på henne med store øyne. Frida nikket.
Frida gikk bort og ga en klem.
"Hvorfor sendte du Frida til et foster hjem?" Det bare braste ut av meg.
"Jeg skulle egentlig bare få et barn. Frida var gjemt på ultralyden, man kunne ikke se henne så godt. Når hun kom kunne vi ikke ta henne. Det ble for mye for oss, så vi ga henne bort. Jeg har prøvd å få tak i henne i flere år, men adoptasjons byrået ville ikke gi meg info om deg" mamma sukket og tørket en tåre som trillet ned kinnet hennes. Frida du kan bo her et par dager vis du ikke vil reise hjem igjen" sa mamma og gikk mot kjøkkenet.
"Takk" sa Frida og smilte.
"Bli med å hente Emma i barnehagen?" Jeg smilte til henne. Men hun bare nikket. Barnehagen var bare et par hundre meter unna.
--------------------
Når vi kom hjem igjen med Emma hadde Trine dratt på fest hos en venn og mamma laget mat. Vi gikk opp trappen og inn på rommet. Plutselig hørte jeg en svak ringe lyd, men det kom ikke fra mobilen min.

Jeg bråvåknet i et rom. Det lyste fra vinduene. Jeg så meg rundt.
Dag 5 i Tyrkia.

----------------------------------------
Håper alle skjønte hva dette betyr😔
Litt spesiell slutt, men men. ❤️
Men har en god nyhet til dere som elsket denne historien.
DET KOMMER EN 2ER!!!!
Jeg vet enda ikke når den skal komme. Kanskje i løpet av sommerferien eller etter sommerferien. Men dere får mer beskjed seinere.

TAKK til alle som har votet og det der. Og håper virkelig at dere kommer til å lese 2ern ❤️