Christy and the badboy- Gutten

Kapittel 32: jente eller gutt?

"Du må kle på deg. Du skal ta ultralyd" mamma kommer inn på rommet og trekker gardinene opp. Lyset treffer ansiktet mitt og det er sterkt. jeg sukket og gikk mot skapet. Tok en litt tykke klær og kledde på meg. Jeg orket ikke å sminke meg. Jeg skulle bare til legen. Ikke skolen. Om noen dager var det jul.
Jeg tok mobilen min og gikk mot lege kontoret. Det vibrerte i lommen min. Jeg tok den opp. "Hei Ariana" sa jeg når jeg svarte. "Hei. Gjør du noe nå?" Hun hørtes bekymret ut. "Skal ta ultralyd" sa jeg kjapt. "Vil du ha meg med?" Sa hun kjapt. "Ja" sa jeg kort. "Møt meg utenfor" sa jeg før jeg la på.

Etter 5 minutter var jeg der. Ariana sto det allerede. Øynene var røde og våte. "Hva har skjedd?" Jeg løp nesten bort til henne. "Simon vil ikke støtte meg. Han sier jeg må ta abort." Jeg så bekymret på henne.
"Det kan ikke han velge. Det er alltid jenta som velger om hun vil beholde eller ikke med eller uten guttens hjelp." Jeg ga henne en klem. "Jeg sa det til Lukas i går også. Han løp avgårde. Han ble sint fordi jeg ikke brukte p-piller" jeg sukket. "Har du time?" Jeg smilte til henne. Hun ristet på hodet.
"Da ordner vi en" jeg tok hånden hennes og vi gikk inn. "Mamma og pappa veit det og de ble ikke sure" sa jeg mens vi satt å ventet. Ariana skulle ta etter meg. "Åh jeg tørr ikke" sa hun og sukket. "Skal jeg bli med å fortelle det?" Jeg tok hånden hennes. Hun fikk tårer, men nikket sakte. "Vi trenger hverandre nå. Vi kan støtte hverandre hele veien." Jeg smilte til henne.
"Miss Stewart" jeg så på en dame som sto ved døren. Jeg og Ariana gikk inn. Jeg la meg på den sengen eller hva det var og tok opp genseren litt. Damen smurte på en olje eller noe sånt. Det var kaldt. Etter det la hun den lille tingen mot magen min. Da kunne jeg se noe lite på en skjerm. Det var et bitte lite vesen. "Du er visst i 6 uke" sa damen og smilte. "Har den allerede hvert der i en måned?" Jeg så rart på henne. "Tiden går fort ass" hun nikket. "Ja den gjør dessverre det. Du skal beholde?"
Jeg nikket. Hun tok vekk tingen fra magen min og ga meg papir så jeg kunne tørke bort oljen. Når jeg reiste meg opp ga hun meg to bilder av ultralyden. "Du kan komme tilbake om to uker" sa hun og smilte. Jeg nikket og tok i mot bildene.
Hun gjorde det samme på Ariana. Det dukket opp er lite vesen på skjermen. Fosteret lå andre veien i magen til Ariana. Hun begynte å gråte. Men jeg skjønte det var gledestårer. "Du er vist også i uke 6" sa hun og ga henne bildene.
--------------------
Vi hadde ikke fått termin dato enda, men vi hadde fått jordmor og en ny time om to uker.
------------------------
Flere måneder senere:
Jeg lå på den samme sengen som jeg lå på for 3 måneder siden. Jeg var 4 måneder og to uker på vei. Jeg smilte til fosteret som ble visst på skjermen. "Det er en jente" sa damen plutselig. Jeg smilte. Hun var nydelig. Min lille jente.
Ariana lå der også. "Gutt" sa damen og ga henne bildene. Vi hadde kommet langt i svangerskapet og Ariana skulle endelig fortelle foreldrene om barnet.
Jeg tok opp en konvolutt fra sekken og puttet det ene bildet oppi. Og skrev:
"Her er den lille jenta di. Jeg skal føde henne med eller uten din støtte. - Christy"
Jeg la lappen oppi og skrev "til Lukas" på konvolutten. Jeg puttet den oppi postkassen hans før jeg og Ariana gikk mot huset hennes.

<Lukas' synsvinkel>
Jeg satt på rommet og spilte. Jeg hadde spilt hele natten og skulket skolen. Jeg ville ikke de det skuffende fjeset til Christy. "Hei Lukas" mamma kom inn døren. "Det er brev til deg" hun la brevet på pulten før hun forsvant ut av rommet igjen. Jeg satt spillet på pause og åpnet brevet. Det lå et bilde og en lapp. Jeg tok opp lappen.
"Her er den lille jenta di. Jeg skal føde henne med eller uten din støtte. - Christy. " Jeg tok opp bildet. Det var et ultralyd bilde. Jeg skulle bli far. Hun ville føde barnet. Hun ville beholde det. Jeg ville støtte henne. Jeg ble uvel i magen. Sånn hadde jeg aldri følt før. Hvordan følelse var det? Var det dårlig samvittighet?

<Christy' s synsvinkel>
Vi gikk inn i huset. "Mamma? Pappa kom til stuen." Ropte Ariana. De kom inn til stuen. Ariana hadde nesten ikke fått mage, men det hadde jeg. "Jeg.. Jeg er gravid" sa hun og viste fram magen sin til foreldrene. "Kom deg ut!" Faren pekte mot døren. "Hæ?" Sa hun og så bekymret på dem. "Ut av mitt hus" ropte han nesten. "Men jeg tren.."
"Ut sa jeg!!!" Ariana løp ut av døren. Jeg løp etter henne. De hadde kastet henne ut. Vi løp hele veien hjem til meg. "Mamma?" Sa jeg når vi kom inn. "Ja?" Sa hun og kom til gangen. "Foreldrene til Ariana har kastet henne ut. Kan hun bo her?"
"Åh. Ja det kan du selvfølgelig Ariana. Bo her så lenge du vil. " Hun ga Ariana en lang klem.