Kapittel 24: hvem er den døde?

403 23 1
                                    

Jeg sto der å ventet på politiet. Jeg hadde funnet et lik. Ambulansen hadde kommet allerede og lempet liket inn i bilen.
"Personen har nok ligget her en ukes tid" sa den ene ambulanseføreren.
Jeg bare nikket som svar.
"Når vi har fått bort alle skader ogsånn. Kan du komme å se om du vet hvem han er?"
Jeg bare nikket igjen. Nå kom også politiet til stedet.
"Hei" sa politi damen til meg. Hun hadde kort blondt hår til skuldrene og grå øyne. Hun var sikkert i starten av 30 årene. Politimannen var egentlig veldig kjekk. Han hadde brunt hår og brune øyne og lignet på Channing Tatum i ansiktet.
"Kan vi få spørre deg om noen spørsmål miss?" De kom mot meg. "Ja " sa jeg kort. "Du fant han her?" Sa politimannen og pekte på der jeg fant han. Jeg nikket og sa "ja"
"Du fant han når du ringte?" Politimannen så alvorlig på meg. "Ja"
Hvorfor spør de om sånne spørsmål. Tror de at jeg har drept han eller?
"Det var alt" sa politidamen og gikk til en av ambulanse jobberne. "Du kan få gå" sa politimannen og gikk mot åstedet. Jeg bare nikket og så ned på klokken. Den var 08:20. Vis jeg løp kunne jeg rekke skolen. Jeg begynte å løpe. Jeg var snart ute av skogen nå og kunne se skolen. Det sto fortsatt noen utenfor bygningen. Det var Lukas som sto der. "Hei" jeg klarte ikke å rope så høyt. Jeg var andpusten, men han snudde seg mot meg. "Hvorfor så sein?" Sa Lukas og kom mot meg når jeg kom fram. "J..je...jeg" jeg prøvde å få igjen pusten. "Jeg fant et lik i skogen" fikk jeg sagt da jeg endelig fikk igjen pusten. Lukas sitt ansikt uttrykk forandret seg raskt. Han ble helt blek i ansiktet. Den brune huden hans forandret seg til hvit, blek hud. "Har du ringt politet?" han sa det lavt. Jeg nikket. Han var fortsatt blek i ansiktet. Jeg begynte å gå inn mot bygningen, men snudde meg etter et par meter. Lukas sto og så mot skogen. "Kommer du?" Han snudde seg brått og løp bort til meg. Vi gikk inn sammen, men av en eller annen grunn så var det ingen som stirret på oss. Jeg gikk bort til Ariana. "Hvorfor så sein?" Hun så alvorlig på meg. Skulle jeg fortelle at jeg hadde funnet et lik i skogen? "Har du funnet et lik i skogen?" Ariana slo igjen skapet. Ops sa jeg det høyt?
Ariana dro meg inn på jente doen og sjekket alle båsene før hun forsettet. "du har funnet et lik i skogen?"
"Ja, politiet er å ettersøker det. Jeg skal til lik huset etter skolen for å se om jeg vet hvem det er." Hun bare nikket. "Jeg holdte seriøst på å kaste opp. Han hadde kanskje ligget der en uke. "
"Åh jeg kan nesten føle lukten" hun fikk brekninger. Jeg lo litt. "Kunne du ikke se hvem det var?"
"Nei. Personen hadde blitt skjært over strupen elns og da var det mye blod i ansiktet. "Auch groose"
"Har det skjedd noe mer du ikke vil fortelle meg? Jeg ser du skjuler noe"
Skulle jeg fortelle at jeg hadde mistet dyden min? Ja, det måtte jeg.
"JegHarMistetJomfrudommen" sa jeg så kjapt jeg kunne. Hun holdte seg for munn. "Har du mistet den?" Hun fikk et smil i munnviken. "Når?"
"I forregårds" sa jeg og smilte litt. "Med Simon håper jeg?" Hun lo. Jeg nikket. "Yah. Da har vi begge mistet den. Bare at du mistet den til en du elsker og en som elsker deg, mens jeg mistet den til en jeg elsket men han elsket ikke meg. Vi gikk ut til timen.
-------------------------
Etter skolen var jeg på vei til likhuset. Jeg satte meg ned for å vente for å komme inn. "Vi har fjernet alle sårene og blodet så nå kan du komme inn å se. Identifiser om du kjenner han." Jeg nikket og personen tok av lakenet. Når lakenet var tatt av fikk jeg sjokk. Jeg fikk en klump i halsen og tok hendene foran munn.
------------------------------------------
Ja, jeg har fått nytt cover og da vil jeg si tusen takk til Yanii01_ som lagde den til meg❤️

Christy and the badboy- GuttenWhere stories live. Discover now