Christy and the badboy- Gutten

Kapittel 15: på sykehuset

Jeg satt i sykehus sengen og spiste suppe. Mamma og pappa kunne ikke komme i dag, men jeg sa det gikk bra. Plutselig banket det på døren. I døren sto Lukas. Lukas holdte noen roser i hånden. Jeg smilte. "Hei" sa han og kom inn. "Hei" sa jeg litt overlegent. "Sorry for at jeg slo deg ned. Jeg ble bare veldig sur. " Han satte seg på stolen ved siden av. "sur eller sjalu?" Jeg lo . Han så på meg med et drepende blikk. "Går det bra?" Han smilte. "Ja, jeg har bare hjernerystelse og brukket armen. Jeg pekte på den høyre armen min. "Jeg var en av de heldige. "
"Ja, de har funnet bussjåføren nå" han la en arm på min. Så søt Lukas var nå. I det ene øyeblikket var han sur og i det andre var han verdens søteste. Han lente seg mot meg og kysset meg lett på munn. Jeg smilte. Det føltes godt å kysse Lukas igjen. Han satt seg tilbake i stolen. "Når kommer du tilbake til skolen?" Han så ned på mobilen. " Torsdag tror jeg" jeg begynte å spise maten min igjen. "Jeg hørte at du hadde snakka med Marius før ulykken." jeg nikket. "Satt du deg ikke på pga meg?" Han så opp fra mobilen. "Ja litt det egentlig" jeg så opp fra maten. Han nikket. "Hva gjør du?" Jeg prøvde å se på mobilen hans. "Bare en melding" sa han og la vekk mobilen. Han kysset meg på kinnet og sa" jeg må gå, men ring meg når du kommer hjem" jeg nikket og smilte før han forsvant ut døren.
Suppen hadde blitt kald, så den var ikke så god lenger. Jeg ringte i snoren. Etter noen sekunder kom sykepleieren inn. Hun smilte til meg og tok vekk suppen. "Føler du deg bedre i dag?" Hun tok sengen litt lengre ned. Klokken var mye tror jeg. jeg bare nikket og tok fram mobilen. Hun gikk ut og på veien mot døren slukket hun lyset og lukket døren. Jeg synes det var litt ensomt å ikke sove på rom med noen, men de hadde sagt at jeg skulle få en på rommet mitt i morgen.
Jeg la meg ned på puta og trakk dyna over meg.
------------------------
Neste dag våknet jeg av at noen banket på døra mi. Når døren ble åpnet så sto legen ved døren. Bak han var det en sykehus seng. I sengen lå det en ung jente. Antageligvis på min alder. Hun smilte til meg når hun ble kjørt forbi. Når vi var alene der inne brøt hun stillheten. "jeg heter Sara. Hva heter du?" Hun smilte. " Christy" jeg smilte tilbake. "Hvorfor er du her?"
"Jeg var i den bussulykken." Jeg sukket. "Åja" sa hun og lette etter mobilen. "Jeg er gravid" sa hun fort. "Åh" jeg så på henne. Hun hadde egentlig ganske liten mage. "Jeg skulle egentlig født for en uke siden. Så de tørr ikke sende meg hjem." Hun så opp fra mobilen. "Ja. Jeg er bare 16" sa hun og la den fra seg på bordet. "Men det er ikke så tungt som man tror. Jeg har en fabelaktig kjæreste som blir en bra far" hun smilte.
Etter noen timer kom plutselig Marius inn døra. "Hei Marius" jeg måtte nesten bare smile." Christy? Hei"
"Hei sweedy" Sara smilte mot han. Han gikk kjapt mot henne og ga henne et kyss på munn. "Du har en kjæreste Marius??" Jeg så på han med et drepende blikk. "Ja" han klødde seg i nakken. "Jeg trenger frisk luft" sa jeg før jeg forsvant ut døren til rommet.
---------------------------------------------
Ooooh Marius. Ikke bra timing.
Hva synes dere om Marius nå?
Skriv i kommentarfeltet :-)