Christy and the badboy- Gutten

Kapittel 25: Hvem burde synde?

"Miss? Kjenner du personen" damen så på meg. Jeg ble svimmel, men klarte å nikke. "Jeg må sette meg ned" sa jeg og damen fant en stol til meg. "Hvem er den døde?" Damen satt seg på huk og så på meg.
Jeg ville helst ikke si navnet. Jeg ville ikke innse at den personen var død.
"Marius. Marius Wengult"
Jeg la hodet i hendene. "Vis du vil ha litt tid aleine skal du få det" sa hun og gikk ut. det var da jeg kom på. SARA! Sara trodde at han hadde forlatt henne, men han har hvert død hele tiden. Jeg fisket opp mobilen.
Meg: Møttes på yog is?
Det kom et svar fort tilbake.
Sara: Ok. Er der om 15.
Jeg gikk bort til Marius. Strøk han over pannen før jeg tok lakenet over hodet hans. Dette ble et farvel.
------------
Jeg løp inn til yoghurt is butikken. Sara satt der allerede, men hun hadde ikke med Marie. Jeg satte meg ned. "Er det noe galt? " Sara ga meg en is. "Det er noe jeg må fortelle deg" sa jeg Til henne. Hun nikket sakte. "Marius har ikke forlatt deg" sa jeg kort. "Har du snakket med han? Hvor er han?"hun så på meg med håpefulle øyne. "Han...han e.." Han er hva?"
"Marius er død. Sorry" jeg klarte ikke holde inne tårene når jeg sa navnet hans med ordet død. Hun knakk sammen. Vi gikk ut av butikken og mot parken. Hun falt ut i en gråt.
"Det startet med at jeg fant et lik i skogen i dag tidlig" startet jeg. Hun så opp på meg og tørket tårer. "Liket hadde sår overalt så jeg så ikke hvem det var. Jeg ringte 113 osv og de kom. De sa at han antageligvis hadde ligget død en uke." Hun nikket bare men fikk nye tårer. " De sa at jeg skulle komme til likhuset etter skolen for å identifisere han. Vis jeg kjente han igjen. "Familien vet om det nå de også. "Jeg vil se han" sa hun kjapt. "Er du sikker? Han ser ikke ut. Og er veldig blek."
"Jeg må se kjæresten min" sa hun. Jeg nikket og vi gikk mot likhuset. Vi ble ført inn i det samme rommet som i sta. Jeg tok forsiktig fra lakenet. Sara begynte å hyl gråte. Hun knakk sammen og landet på gulvet. Jeg satte meg ned og tok tak i henne. Hun tok armene sine rundt meg og jeg trøstet henne. Etter en stund reiste hun seg opp og tok hånden hans før hun kysset han på panna. "Ha det" sa hun og vi gikk ut igjen. "Går det bra?" Jeg tok henne på skuldrene. "Litt bedre. Takk for at du kom til meg først. Jeg ville eller høre det fra deg enn random sykepleier. Jeg nikket og vi gikk hjemover. Hun til seg og jeg til meg.
Jeg sendte en melding til Ariana.
Jeg: liket var Marius Wengult.
Arianapuz: Marius? Seriøst?
Jeg: Mhm. Sees i morgen.
Jeg ble lei meg. Hvem ville drepe en så fin gutt som Marius? Den personen som drepte han burde synde. Jeg løp inn i huset og opp på rommet. Jeg la meg på sengen og hulket å gråt i søvn.