Christy and the badboy- Gutten

Kapittel 27: Det fæle synet

Jeg satt å ventet innpå politet stasjonen. Lukas hadde blitt arrestert, og jeg hadde hvert vitne til arrestasjonen så jeg måtte være med.
Lukas hadde hvert der inne i snart over en time. Jeg måtte vel få besøke han snart.
Jeg trippet med beina opp og ned. "Miss? Han kan ha besøk nå" en dame med politi uniform kom inn i rommet og vinket meg til seg. Jeg gikk bort til henne og hun fulgte meg inn på et cellerom. Lukas satt der allerede med en oransje drakt. "Hei" sa han. Jeg hørte at han skjønte jeg var skuffa. Jeg satt meg ned. "har du drept din egen bror?" braste det ut av meg.
Han ble blek i ansiktet igjen. Han så seg rundt. "Nei" sa han svakt. Han så ned. "Se meg inn i øynene og si at du ikke har gjort det!" Jeg ropte nesten. Han så opp. "Jeg har faen meg ikke gjort det." Øynene hans ble mørkere og skumlere. Jeg så ned i bordet. "Når slipper de deg ut?" Jeg senket stemmen litt.
"De slipper meg ikke ut. Jeg har ikke fått kausjon." Han ble også roligere i stemmen. Jeg bare nikket. "Skal jeg ringe moren eller faren din?" Jeg så opp på han igjen mens jeg trippet med fingrene i bordet. "Foreldrene mine er på vei" sa de kjapt. I samme øyeblikk kom det en politimann inn og sa at besøks tiden var over. Jeg smilte og sa" ha det" før jeg gikk.
Det hadde skjedd så utrolig mye i det siste. Marius ble drept og Lukas havnet i fengsel for drapet. Og jeg var midt i mellom alt. Jeg ble alltid innblandet. Jeg sukket.
---------------------
Dagen etter:
Jeg våknet i senga. Jeg tittet bort på vekkerklokken. Den var 11:30. Det var lørdag. Jeg strekte på meg og hoppet inn på badet. Nå var det bare neste uke, så var det ferie. Jeg tok på meg noen klær kjapt. Jeg hadde tenkt til å dra til Simon.
Foreldrene mine var på jobb og Trine hadde flyttet ut. Hun skulle snart feire bryllupet. Jeg var ofte alene nå. Foreldrene mine var advokater så de var ofte på jobb. Jeg satte meg ned og spiste frokostblanding.
"Kommer over en tur" skrev jeg til Simon. Jeg spiste opp resten av maten og tok på meg jakke og sko.
Jeg gikk nedover veien. Solen skinte men det var likevel kaldt.
Han hadde ikke svart meg enda. Moren åpnet. "Hei" sa hun. "Bare gå opp du. Simon er på rommet" hun forsvant inn i stuen igjen. Jeg løp opp trappen og jeg skulle til å banke på døren da jeg hørte noen lyder derfra. Jeg åpnet døren sakte og synet som traff meg slo meg ikke med engang. Simon snudde seg og så på meg. Han satt oppå sengen. Naken. Antageligvis satt han oppå noen. Simon la seg ned. Det var da synet kom frem. Foran meg lå kjæresten min Simon og min bestevenn Ariana å lå nakne. Jeg fikk tårer i øynene og bare sto der.
------------------------------------------
Hva synes dere om det Ariana og Simon har rotet seg borti nå? Er det bare et mareritt eller er det ekte?