Dagen etter våknet jeg tidligere enn vanlig. Mesteparten av puta mi var våt etter jeg gråt meg i søvn. Jeg subbet inn på badet. Akkurat for bare 48 timer siden så sa jeg til meg selv at livet var supert. Nå var det ikke supert. Jeg gredde håret mitt, men gadd ikke å sette det opp. Jeg tok eller ikke på meg noe sminke i dag. Jeg tok på meg en svart jeans og en stor genser.
/ding dong\
Jeg løp ned trappa og åpnet. I døra sto Ariana. "Hei vennen. Hva gjør du her?" Hun kom rett inn. "Du vet hvor mye klokka er ikke sant?"
Hun nikket. "Fredrik vil ha meg tilbake" sa hun kjapt og så på meg. "Hva svarte du??" Jeg så alvorlig på henne. Jeg viste at Ariana er svak når gutter vil ha henne tilbake. "Vet ikke" sa hun i så ned i gulvet. Jeg ga henne en klem. "Du må gjøre det du føler for. Støtter deg uansett"
"Jeg vet det" sa hun. Jeg skjønte at hun smilte. Hun avsluttet klemmen. "Kan jeg bli her, så går vi sammen til skolen?" Jeg bare nikket. "Vil du ha en brødskive?"
"Ja takk" sa hun og vi gikk inn på kjøkkenet. Hun satte seg på en bar stol. "Eller kan jeg bare få er eple?"
"Jada" sa jeg og kastet et grønt eple til henne. Jeg smurte en brødskive til meg og vi satt å spiste. "Hvordan går det med deg å nyheten med Marius?"
Jeg gråt meg i søvn" sa jeg litt ironisk. Hun bare så på meg. "Ok" sa hun.
"Sara da?"
"Hun er helt knust" jeg så ned på brødskiva.
"Hvem er det som egentlig vil drepe en så snill gutt som Marius?" Jeg sukket. "Ikke veit jeg" sa jeg og så ut. Solen hadde nesten stått opp. "Jeg lurer på hvordan Lukas tar det" hun så ned på eplet sitt. Lukas. Jeg hadde nesten glemt Lukas. "Ja, jeg håper han har det bra"
--------------------
Vi gikk nedover mot skolen. Jeg la merke til Lukas i side synet. Han sto i hjørnet og røyket. "Bare gå du. Jeg må snakke med han" jeg pekte på Lukas. Hun bare nikket og gikk inn.
"Hei Lukas" startet jeg. "Hei" sa han. Han smilte. Han smilte faktisk. "Går det bra?"
"Hvorfor skulle det ikke gå bra?" Sa han og tok ut røyken. "Broren din er jo..."
"Død. Ja han er død" han tok inn røyken igjen. "Jeg kondolerer" sa jeg kjapt. "Samma det." Sa han og gikk forbi meg. Prøvde han å bare være tøff? Eller er han ikke lei seg i det hele tatt? Jeg gikk etter han, men sa ikke noe mer til han. Jeg gikk bare rett til Simon. Han kysset meg på pannen. "Jeg hørte at Marius var død" han kysset meg lenge på munn. Jeg nikket og fikk litt tårer. "Sorry for at jeg nevnte det" han ga meg en klem. Jeg smilte. Jeg hadde en fin kjæreste som brydde seg om meg.
Vi sa ha det når vi kom til klasserommet mitt. Han kysset lett på kinnet før han gikk nedover gangen. Nå skulle jeg ha norsk og vi skulle forsette med prosjektet om Hamsun.
Jeg satt meg på plassen min. Ved siden av meg satt allerede Lukas. Jeg smilte til han når han møtte blikket mitt. Han smilte skjevt tilbake. "Hei alle sammen. Ja, vi har jo et prosjekt som dere skal jobbe med" sa læreren da hun kom inn. Brillene hennes var litt lengre ned på nesen og håret var satt opp. "Jeg kondolerer Lukas" Mrs. Smith så mot oss. Han bare nikket.
Vi startet med prosjektet.
-------------------------
Etter skolen gikk jeg og Lukas til yoghurt kjappa. Vi satte oss ned og jobba. Etter vi hadde sittet i en 10 minutters tid kom det to politimenn inn. "Lukas?" Sa han ene og så seg rundt." Lukas snudde seg rundt og politet fikk øye på han."ja, jeg er Lukas. Hva angår det?"
"Lukas Wengult du er arrestert for mordet på Marius Wengult." Den ene Politi mannen tok håndjern rundt hendene hans.
ESTÁS LEYENDO
Christy and the badboy- Gutten
De TodoBok 1 av triologien Når Christy er på ferie i Tyrkia møter hun super hotte Lukas Wengult. Han har alt en jente kan ønske seg og litt til, men hva er det ekstra? Han har hemmeligheter også. Lukas har brunt hår og blå øyne. Hun får ikke vite så mye...