67th Hunger Games

2

Distrikt 1 - det rikeste distriktet i Panem. Vi produserer luksusartikler til Capitol. Hovedsakelig så er det smykker, ringer, øredobber og alt det der, men vi lager også shampo, hudkremer og mye mer som kan gjøre Capitol så storslagent som mulig. Overalt ser jeg blomster og skinnendes ting. Alle i Distrikt 1 er faktisk forpliktet til å holde eiendom sin så pen som mulig. Borgermesteren er veldig opptatt på at vi skal være det mest glamorøse distriktet i Panem. Fra mitt hus har jeg oversikt over hele Distrikt 1. Stranden, akademiet, tinghuset, torget, skjønnhetssalongene. På torget er det ett stort juvelbesatt ur. Klokken er så stor at jeg kan se den fra huset mitt. Jeg har avtalt å møte kjæresten min, Paris klokken halv ni på stranden. Stranden er allerede full av mennesker selvom klokken bare er halv ni. Jeg speider etter Paris, men det er vanskeligt å se ham i mengden, for alle i Distrikt 1 ser så like ut. Vi har alle de samme likhetstrekkene. Det er nesten ingen som skiller seg ut, med mindre man farger håret sitt svart, men det er det naturligvis ingen som gjør. "Venus!" hører jeg noen rope i mengden. Jeg ser meg forvirret rundt. "Venus!" hører jeg noen rope igjen. Jeg kjenner igjen stemmen - Utvilsomt Paris sin. Så ser jeg ham, men jeg later som om jeg ikke ser han. Paris er 1,85 høy og han ser utrolig bra ut. Blondt hår, muskuløs kropp, safir øyner og perfekt ansikt. Han er skolens kjekkeste gutt, og de fleste av jentene sikler etter ham. Han kommer bak meg og tar hendene sine rundt meg og starter å kose med meg. "Hei, du har også trening på akademiet i dag sant?" spør han. "Ja, klokken 10," sier jeg. Vi setter oss ned i sanden. Paris legger seg oppå meg. "Jeg melder meg i dag," sier jeg. Han får ett alvorlig uttrykk i ansiktet sitt. Dette er Paris sitt siste uttak også, og han vil ikke at jeg skal melde meg. "Hvorfor?" spør han med klynkete stemme. "Fordi det er det jeg vil," sier jeg. "Venus, jeg vet at du kan vinne, men det er fortsatt en stor sjanse for at du blir drept," sier han. "Så du tviler på meg?" sier jeg sint. Han tar en pause før han sier: "Jeg tviler ikke på deg, det er bare det ..." "Det er bare det at du tror at jeg ikke er sterk nok?" fullfører jeg og hever øyenbrynene. "Ikke det Venus. Jeg vet at du er sterk nok, jeg vil bare ikke miste deg," sier han mens han stryker meg i ansiktet. Jeg svarer ikke. Jeg elsker Paris, men om jeg skal på den arenaen, så vil jeg ikke at han skal bli med. Han kan bli drept etter bare noen få dager. "Lov meg en ting," sier jeg. "Hva da?" spør han. "Sverg på det," sier jeg. "Ok, jeg sverger," sier han og himler med øynene. "Om jeg vinner uttaket, så vil jeg ikke at du skal melde deg, ok?" sier jeg mens jeg ordner litt på håret hans. "Det kan jeg ikke love," sier han. "Du sverget," sier jeg og river han i håret. "Auu!" stønner han. "Ok, la oss ikke snakke mer om det." sier han. "Skal vi kjøpe is? Jeg spanderer," sier han og holder fram noen sedler. "Ok," sier jeg følelsesløst. Han hjelper meg opp. Vi går opp til en cafe ett kvartal unna stranden. "Hva er din favoritt?" spør jeg. "Jordbær med sjokoladesaus," sier han og peker på jordbær boksen til kvinnen bak disken. "Dumt spørsmål av meg eller hva?" sier jeg og ler, for hver gang jeg og Paris er her, kjøper han det samme hele tiden. Jordbær med sjokoladesaus. "Hva vil du ha, unge dame?" spør damen bak disken til meg og smiler vennlig. "Vaniljeis med sjokolade strøssel," sier jeg og smiler. Hun smiler tilbake og begynner å rulle en isklump til meg. Paris betaler med en seddel, og vi setter oss ned på ett bord og jafser i oss isen våres. "Husker du den gangen vi var på stranden?" spør Paris og tar en bit av kjeksen sin. "Den gangen når fuglene gikk amok?" spør jeg. "Ja," sier han og ler. Jeg ler med jeg også. Engang for to år siden tror jeg - var jeg og Paris på stranden. Bare sånn helt plutselig gikk en hel koloni med fugler amok, så de begynte å angripe og sprute fuglebæsj på oss. Klokken nærmer seg ti. "På tide å gjøre den siste finpussen før uttaket," sier Paris og smiler. Jeg tar hånden hans og smiler tilbake.