67th Hunger Games

9

Rose eskorterer oss tilbake til dagligstuen. Vi setter oss til rette framfor TV-en. "Hei, prøv å danne deg ett bilde av de andre tributtene," sier Paris. Jeg nikker stivt. Rose skrur på TV-en. Distrikt 1 er først ute. De fokuserer usedvanlig mye på kysset. Programlederne diskuterer årsaken, og det nærmeste de kommer, er at vi står hverandre nærmt. Det er for så vidt sant. Distrikt 2 følger etter. Begge styrter frem for å melde seg. Jeg hører at de heter Gaia og Marcius. Tributtene fra 3 gir meg ikke noe inntrykk. Så kommer tributtene fra Distrikt 4. De er en trussel. Jenta først, som jeg hører heter Melissa. Åhh, for ett nydelig navn. Gutten heter Kay tror jeg. 5, 6, 7, 8. Gutten fra 8 er så langt i fra pen som man kan komme. 9, 10, 11. Jenta fra 11 minner meg om Satin. 12. Tributtene fra 12 ser ut som utsultede huleboere. Nasjonalsangen spilles opp, og Capitol fortsetter på sin daglige sending. Rose skrur av TV-en. "Nå hva tror dere?" spør jeg Cashmere og Gloss. "Som vanlig, skal dere være med i proffkobbelet," sier Gloss. "For en bombe," sier jeg uinteressert. "Jeg stoler ikke på noen av de," sier Paris og hever øyenbrynene. Cashmere slår oppgitt med armene og sier: "Det handler ikke om tillit, det handler om å holde seg i live. "Noen overraskelser i år?" spør jeg kjapt. "Selvfølgelig, det er alltid noen overraskelser, men det er vanskelig å si hvem," sier Gloss. "Og hva med sponsoropplegget i år?" spør Paris. "Gjør ett godt inntrykk på paraden og intervjuer, og få en høy treningsscore," sier Cashmere og smiler. Dødslekene er ikke en skjønnhetskonkuranse, men deltakeren som gjør det beste inntrykket i Capitol får alltid flest sponsorer. Jeg har sett parader i hele mitt liv. Distrikt 1 skuffer aldri. "Hva slags våpen bruker dere?" spør Gloss. "Pil og bue," sier jeg. "Er du god?" spør Gloss. "Jeg er en av de beste på akademiet," sier jeg og smiler. "Det holder ikke å være en av de beste. Du er nødt til å være den beste," sier Gloss. "Jeg er en av de beste," retter jeg. Gloss nikker fornøyd. "Og du kjekken?" spør Cashmere. Jeg liker ikke at Cashmere kaller Paris kjekken. "Sverd," sier Paris kjapt. "Er du god?" spør Gloss. "Jeg er den beste," sier Paris og gliser. Den diamant besatte telefonen i toget ringer. Rose tripper bort til telefonen, og sier med sin lyse stemme: "Rose!" Jeg kan ikke dy meg for å le. Det glade og muntre uttrykket i ansiktet hennes forsvinner. Hun svarer bare mmm, og ja. Hun legger telefonen i boksen igjen. Hun går mot oss. "Dårlige nyheter," sier hun. "De har ikke kjolen du ville ha i rett farge?" fleiper Paris. Rose sender Paris ett strengt blikk. "Heisen i Treningssenteret virker ikke. Vi blir nødt til å sove her i natt," sier hun. "Heldigvis har jeg ekstra klær her," tilføyer hun. Dumme Capitol kvinne. Rose går for å fikse sminken sin, og vi blir sittendes taust igjen. Vi småprater om Lekene. Cashmere sier at vi må la tributtene fra 2 ta styringen. Det begynner å bli mørkt. Så ser jeg lys. Utvilsomt Capitol. Jeg løper bort til vinduet for å se mer. Kameraene har ikke løyet om hvor storslagen byen er. Capitol får Distrikt 1 til å se ut som en filledukke. Storslagne bygninger, falskt gress, fontener, fossefall. Jeg blir fanget av skjønnheten. "På tide å legge oss," sier Cashmere. "Når må vi stå opp i morgen?" spør jeg. "Når dere vil, bare sørg for å stå opp før klokken 12," sier Cashmere. Hun og Gloss går til suitene sine. Jeg skrur på TV-en igjen, og ser reprisene til uttaket nok engang. "Jeg stoler ikke på noen av dem," sier jeg engang til. Paris legger seg over meg og sier: "Ikke jeg heller, men vi er nødt til å ligge lavt, og se hva som skjer." Han stryker meg i ansiktet. "Og hva med de andre proffene?" spør jeg. "Vi allierer oss med de i starten av Lekene. Bruker de til å drepe folk, også dreper vi de mens de sover," sier Paris og smiler. "På tide å legge oss," sier jeg. Paris hjelper meg opp. Vi går bort til suiten vår. Jeg ber en Avox om å hente en dyne til meg. Hun nikker. Paris ser seg selv i speilet. "Hei kjekken," sier jeg. "Jeg vet i hvertfall at jeg ser bedre ut enn Rose," sier han og ler. "Rose er en dame smarten," sier jeg og ler. "Allikevel. Skal vedde på at mannfolkene i Capitol ser ut som damer de også med alle de sprø kostymene de har der," sier Paris. Avoxen kommer tilbake med dynen. Hun rer opp sengen til oss. Jeg takker henne. Hun nikker kort tilbake og går. Vi kler av oss og hopper til sengs. Jeg får øye på sixpacket til Paris, så jeg legger meg enda tettere inntil ham for å kjenne på magemusklene hans. Han stryker meg i håret. Toget stanser, og jeg vet at vi har ankommet Capitol. Utenfor toget hører jeg mennesker som ber om å få se oss, men Rose sender de på dør og sier at vi trenger skjønnhetssøvnen vår. Støyen begynner gradvis å minske. Paris spør meg gjentatte ganger om jeg sover. Jeg svarer ja minst 10 ganger. Til slutt blir jeg lei av å høre på, så jeg later som om jeg sover. Mens jeg gjør det tenker jeg kun en tanke. En måte å få Paris trygt hjem.